Elihu Root var en amerikansk jurist og politiker for det republikanske partiet. Han var krigsminister i perioden 1899–1904, utenriksminister i perioden 1905–1909, senator for New York i perioden 1909–1915 og president for Carnegie-stiftelsen i perioden 1910–1925. I 1912 fikk han Nobels fredspris.

Som utenriksminister fikk Root i stand et bedre forhold til Latin-Amerika og sluttet en rekke voldgiftsavtaler med europeiske land, blant annet Norge. Han var en av grunnleggerne av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag, som ble opprettet etter den første verdenskrig.

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.