Elihu Root var en amerikansk jurist og politiker for det republikanske partiet. Han var krigsminister i perioden 1899–1904, utenriksminister i perioden 1905–1909, senator for New York i perioden 1909–1915 og president for Carnegie-stiftelsen i perioden 1910–1925. I 1912 fikk han Nobels fredspris.

Som utenriksminister fikk Root i stand et bedre forhold til Latin-Amerika og sluttet en rekke voldgiftsavtaler med europeiske land, blant annet Norge. Han var en av grunnleggerne av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag, som ble opprettet etter den første verdenskrig.

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.