Faktaboks

Amnesty International
Etymologi
av engelsk amnesty, amnesti
Uttale
ˈæmnəsti intənˈæʃənəl

Amnesty International. Logo.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Amnesty International
Amnesty International er en av organisasjonene som har markert seg i arbeidet mot dødsstraff. Bildet viser aktivister fra organisasjonen som demonstrerer utenfor den hviterussiske ambassaden i Moskva. Hviterussland er i 2020 det eneste europeiske landet som praktiserer dødsstraff.
Av /NTB Scanpix.

Amnesty International er en internasjonal bevegelse som arbeider for å fremme de universelle menneskerettighetene slik de er definert i FNs menneskerettighetserklæring og andre internasjonale avtaler. Amnesty International skal være upartisk og uavhengig av enhver regjering, politisk overbevisning eller religiøs tro, og organisasjonen tar ikke mot statlig støtte fra noe land. Amnesty ble tildelt Nobels fredspris i 1977.

Bevegelsen ble stiftet i 1961 etter initiativ fra den britiske advokaten Peter Benenson (1921–2005), som også var bevegelsens første generalsekretær i 1961–1964. Den norske avdelingen av Amnesty International ble opprettet i 1964 og har rundt 100 000 medlemmer. Hovedhovedkontoret ligger i Oslo, men det er også regionkontorer i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Generalsekretær er fra 2007 John Peder Egenæs.

Oppgaver og arbeidsmåter

Amnestys hovedoppgaver er:

  1. Å få løslatt alle samvittighetsfanger, det vil si mennesker som er internert på grunn av sine meninger, sin etniske opprinnelse, kjønn, hudfarge eller språk, og som ikke har brukt eller oppfordret til bruk av vold.
  2. Å sikre rask og rettferdig rettergang for politiske fanger.
  3. Å avskaffe dødsstraff, tortur og annen grusom behandling av fanger.
  4. Å stanse utenomrettslige henrettelser og «forsvinninger».

Amnesty International fordømmer også overgrep begått av opposisjonsgrupper, som gisseltaking, tortur og drap av fanger med mer. Voldelige overgrep, som for eksempel politiske drap og «forsvinninger» er blitt en stadig større oppgave for organisasjonen.

Hovedkontoret i London har blant annet ansvaret for å etterforske menneskerettighetsbrudd verden rundt. Bevegelsen har mer enn ti millioner medlemmer, aktivister og støttespillere fordelt på mer enn 150 land og territorier.

Mye av aktiviteten i Amnesty skjer «på grasrota», gjennom lokale grupper, som blant annet arbeider med støtteaksjoner for navngitte samvittighetsfanger, og gruppene deltar regelmessig i internasjonale aksjoner og kampanjer. Organisasjonen har en rekke medlems- og aksjonsformer; en særlig kjent form er postkortappeller (eller e-postaksjoner) til de aktuelle myndighetene. Generalsekretær (fra 2021) er Agnès Callamard fra Frankrike.

Amnesty International har konsultativ (rådgivende) status i FN og i forskjellige regionale, mellomstatlige organisasjoner. Bevegelsen ble tildelt Nobels fredspris i 1977.

Amnesty International Norge

Den norske avdelingen av Amnesty International ble opprettet allerede i 1964. Bevegelsen vokste raskt og fikk etter hvert anseelse som en viktig aktør og samtalepartner for offentlige myndigheter i nasjonale og internasjonale menneskerettighetsspørsmål. For å bevare sin uavhengighet i forhold til politiske aktører besluttet Amnesty International Norge i 1980 å avstå fra statsstøtte; det samme prinsippet ble knesatt i den internasjonale bevegelsen samme år.

Amnesty International Norge har vært tildelt NRKs humanitære innsamlingsaksjon, TV-aksjonen, tre ganger – i 1984, 1999 og 2012.

Amnesty har (2018) rundt 100 000 medlemmer og aktivister i Norge. Den norske avdelingen har hovedkontor i Oslo med 35 fast ansatte, samt en rekke frivillige ververe og praktikanter. I tillegg har de regionkontorer i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Generalsekretær (fra 2007) er John Peder Egenæs.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Clark, Ann Marie: Diplomacy of conscience : Amnesty International and changing human rights norms, 2001
  • Power, Jonathan: Som droppen urholkar stenen : historien om Amnesty International, 2001
  • Roalsø, Else-Beth: Du må ikke tåle- : boka om Amnesty, 1984
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Shetty gikk av som leder i 2018 og ble etterfulgt av Kumi Naidoo.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg