Shimon Peres

Faktaboks

Shimon Peres
Uttale
pˈeres
Født
15. august 1923, Polen
Død
28. september 2016

Shimon Peres

Av /NTB Scanpix ※.
To ruvende skikkelser i Israels historie: Shimon Peres (til venstre) og David Ben-Gurion (i midten) under en spasertur i kibbutzen Sde Boker i mars 1969, samme år som Peres ble valgt til minister for første gang. Ben-Gurion var Israels første statsminister, Peres ble statsminister i 1984.
Jan Egeland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen var sentrale tiltretteleggere i forhandlingene mellom Israel og PLO som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993. Her er hovedaktørene bak Oslo-avtalen samlet ved den hemmelige signeringen i Parkveien 45 i Oslo. I midten ved bordet sitter daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres. Holst er flankert av den israelske forhandlingslederen Uri Savir (til høyre) og hans palestinske motpart Ahmed Qurie.
Av /NTB Scanpix.

Shimon Peres, israelsk politiker og nobelprisvinner; statsminister 1984–86 og 1995–96, utenriksminister 1986–88, 1992–95 og 2001–02; president 2007–14.

Peres var aktiv i Hagana-geriljaen fra 1947, sjef for Israels marine 1948 og direktør i Forsvarsdepartementet i perioden 1953–59, da han blant annet etablerte Israels kjernefysiske program. Han ble innvalgt i nasjonalforsamlingen Knesset fra 1959. Peres hadde deretter flere ministerposter fra 1969, blant annet som forsvarsminister fra 1974 til 1977. Han var med på å danne Israels Arbeiderparti i 1968, og virket deretter som dets leder i periodene 1977–92 og 1995–97.

Shimon Peres var statsminister i en nasjonal samlingsregjering med Likud fra 1984 til 1986, visestatsminister og utenriksminister fra 1986 til 1988, visestatsminister og finansminister fra 1988 til 1990, og deretter utenriksminister igjen 1992–95.

Peres var en av drivkreftene i fredsforhandlingene med PLO og mottok 1994 Nobels fredspris for sin innsats. Etter mordet på Yitzhak Rabin i 1995 ble Peres igjen statsminister, men måtte gå av etter valget i 1996, da Israel for første gang valgte statsminister direkte. Peres fikk 49,6 prosent av stemmene og tapte knepent for Benjamin Netanyahu. Han gikk året etter også av som partileder.

I Ehud Baraks regjering fra 1999 til 2001 var Peres minister for regionalt samarbeid. Etter at Barak trakk seg som partileder etter valgnederlaget 2001, og mens Israel befant seg i en uoversiktlig politisk situasjon, ble Peres utenriksminister i samlingsregjeringen. Høsten 2002 trakk Arbeiderpartiet seg ut av regjeringen, og Peres gikk av som utenriksminister. I lederkrisen som oppsto etter partiets dårlige valg i 2003, ble den 80-årige Peres nok en gang fungerende leder for partiet, en posisjon han hadde til 2005, da han tapte ledervalget for Amir Peretz.

Shimon Peres var visestatsminister i Ariel Sharons regjering i 2005, og han meldte seg ut av Arbeiderpartiet da han tapte ledervalget. Peres sluttet seg senere til det nye sentrumspartiet Kadima. I 2006–07 var han minister for utvikling av Negevørkenen og Galilea i Ehud Olmerts regjering. Fra 2007 til 2014 var Peres Israels president.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg