Christian Lous Lange

Christian Lous Lange var en norsk fredspolitiker, født i Stavanger.

Lange tok cand. mag. i 1893, studerte språk i utlandet og var lærer i Oslo til 1908. I perioden 1900–09 var han sekretær ved Nobelinstituttet og Nobelkomiteen i Oslo, og i 1907 en av Norges delegerte ved den internasjonale fredskonferanse i Haag. I årene 1909–33 var han generalsekretær for den interparlamentariske union, som han omformet og utvidet og fikk overført fra Bern til Brussel.

Senere reiste han i forskjellige land for å organisere parlamentariske fredsgrupper, og fortsatte å være knyttet til Nobelinstituttet som honorær konsulent i fredssakens historie. Under første verdenskrig ledet Lange den interparlamentariske unions arbeid fra Oslo og maktet å holde den internasjonale organisasjon sammen til tross for krigen.

I 1921 ble han av Stortingets Nobelkomité tildelt den ene halvdel av årets fredspris. I 1920 ble den interparlamentariske unions byrå flyttet til Genève, der Lange også var en av Norges representanter ved Folkeforbundet.

Fra 1934 til sin død var han medlem av den norske Nobelkomité.

Foruten tallrike mindre avhandlinger og tidsskriftartikler utgav Lange første del av et stort anlagt verk Histoire de l'internationalisme (1919) og ble på grunnlag av dette kreert til dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1919. Verkets annen del, fullført av August Schou, ble utgitt 1954.

Videre skrev han Mellemfolkelig politikk 1815–1914 i serien Det 19. aarhundrede (1925) og Histoire de la doctrine pacifique (1927).

• Om Christian Lous Lange i Norsk biografisk leksikon

• Nobelstiftelsens nettsider om fredsprisen 1921

• Njølstad, Olav, red.: Norske nobelprisvinnere, 2005, isbn 82-15-00697-3, Finn boken
• Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken