Faktaboks

Jody Williams
uttale:
wˈiljəmz
født:
9. oktober 1950
Jody Williams under åpningen av konferansen Oslo Freedom Forum i 2011.
Av /NTB Scanpix.
Jody Williams ble tildelt Nobels fredspris i 1997. Her holder hun takketale etter å ha mottatt prisen.
Av /NTB scanpix.

Jody Williams, amerikansk fredsaktivist. I 1997 fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid som leder for Den internasjonale kampanjen mot landminer, International Campaign to Ban Landmines (ICBL).

Oppvekst og tidlig voksenliv

Williams ble født i 1950 som nummer to i søskenflokk på fem. Hennes yngste bror var døv og hadde schizofreni, og som barn var hun vitne til at han ble mobbet på skolen. Ifølge Williams selv bidro dette til at hun tidlig utviklet et mot til å stå opp mot urettferdighet. I likhet med mange unge i sin generasjon ble hun rasende over overgrepene i Vietnam, og deltok i protestene mot Vietnamkrigen (1957–1975).

Williams studerte både ved University of Vermont og ved School for International Training i Vermont. I 1984 fullførte hun en mastergrad i internasjonal politikk ved John Hopkins School of Advanced International Studies in Washington D.C. Etter studiene arbeidet hun i noen år med humanitær hjelp i Mellom-Amerika, spesielt i El Salvador, og i den amerikanske Vietnamveteranforeningen.

Kampanjen mot landminer

I 1991 ledet hun arbeidet med å bygge opp en koalisjon av ikke-statlige organisasjoner som skulle jobbe for et forbud mot antipersonellminer (landminer). Året etter ble Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL) grunnlagt. Organisasjonen vokste raskt til å omfatte mer enn 1000 ulike organisasjoner i over 100 land.

I 1997 var ICBL og Williams ledende i arbeidet som førte til Minekonvensjonen (Ottawakonvensjonen), en avtale som forbyr produksjon, forbruk, lagring og eksport av antipersonellminer. Samme år ble avtalen undertegnet av i alt 122 regjeringer. For dette arbeidet mottok Williams og ICBL Nobels fredspris i 1997.

I februar 2019 hadde 164 regjeringer ratifisert konvensjonen, som forplikter medlemstatene å «bringe til opphør den lidelse og tap av menneskeliv som er forårsaket av antipersonellminer». Til tross for at flere stormakter ikke har skrevet under, har vilkårene i konvensjonen blitt internasjonale normer som følges av de fleste land.

Fra 2003 har Williams vært ansatt ved University of Houston. I 2004 kom hun på magasinet Forbes’ liste over verdens 100 mektigste kvinner. I dag driver hun fredsarbeid gjennom Nobel Women's Initiative, en fredsorganisasjon drevet av kvinnelige fredsprisvinnere som hun og Shirin Ebadi tok initiativet til å starte i 2006.

I 2013 ga Williams ut en bok om sitt liv som grasrotaktivist: My Name is Jody Williams: A Vermont Girl’s Winding Path to the Nobel Peace Prize.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken
  • Williams, Jody (2013). My Name Is Jody Williams. A Vermont Girl's Winding Path to the Nobel Peace Prize. University of California Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg