Theodore Roosevelt var en amerikansk politiker for Det republikanske partiet og USAs 26. president i perioden 1901–1909.

Årene 1882–1884 var han medlem av New Yorks lovgivende forsamling, i 1895–1897 politisjef i New York og aktiv i oppryddingen av korrupsjon. Han var visemarineminister i 1897–1898. I krigen mot spanierne på Cuba i 1898 utmerket han seg og ble oberst. Han ble valgt til guvernør i New York i 1899 og visepresident i 1900.

Da president William McKinley ble myrdet september 1901, overtok Roosevelt som president, den yngste i USAs historie. Han ble valgt i 1904, men trådte tilbake for sin venn William Howard Taft ved valget i 1908. Hans misnøye med Tafts konservatisme førte imidlertid til at han i 1912 gjorde et forsøk på å bli nominert som republikansk presidentkandidat. Da dette mislyktes, stilte Roosevelt til valg med eget uavhengig parti (det progressivt-republikanske), men så vel Roosevelt som Taft tapte for demokraten Woodrow Wilson. Også i 1916 gjorde Roosevelt et forgjeves forsøk på å bli republikanernes presidentkandidat.

I innenrikspolitikken førte Roosevelt en aktiv og tilsynelatende progressiv linje med brodd mot økonomiske truster. Utenrikspolitisk var han eksponent for nasjonal amerikansk selvhevdelse og imperialisme. Særlig kom dette til syne i hans holdning til Latin-Amerika, spesielt i forbindelse med forspillet til byggingen av Panamakanalen. For sin rolle som mekler i stormaktskonflikten mellom Japan og Russland i 1905 fikk han i 1906 Nobels fredspris.

Blant Roosevelts skrifter kan nevnes 4-binds serien The Winning of the West fra årene 1889–1896, og en selvbiografi fra 1913.

Theodore Roosevelt var onkel til Eleanor Roosevelt og en fjern slektning av Franklin D. Roosevelt.

Teddybjørnen er oppkalt etter Teddy Roosevelt, det samme er det norske sigarettmerket Teddy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.