Albert Schweitzer

Schweitzer utfoldet et rikt forfatterskap som omfattet filosofiske, teologiske og musikkteoretiske emner. Hans filosofi har tydelige rasjonalistiske grunntrekk, selv om den samtidig inneholder et visst innslag av mystikk. Sin filosofi har han utviklet i Kulturphilosophie (1923–25; norsk oversettelse Du skal bygge opp, 1954), der han setter respekten for alt levende som norm. En etikk bygd på prinsippet om «ærefrykt for livet» vil forene de altruistiske og egoistiske krefter i mennesket ved sitt krav om respekt for alt annet liv, og gjøre det i stand til å oppnå den største grad av selvutfoldelse.

Epokegjørende innen nytestamentlig teologi ble hans oppfatning av eskatologiens betydning for Jesu liv og virke, først fremlagt i Das Abendmahlsproblem og Das Messianitäts- und Leidensgeheimnis (begge 1901), deretter i det idéhistoriske verket Von Reimarus zu Wrede (1906), fra andre opplag o 1913 kalt Geschichte der Leben-Jesu-Forschung (norsk oversettelse 1969). Den samme grunnanskuelse finner man i Geschichte der paulinischen Forschung (1911) og Die Mystik des Apostels Paulus (1930).

Schweitzer fikk Nobels fredspris i 1952 (utdelt i 1953), og høsten 1954 besøkte han Norge for å holde sitt nobelforedrag. Schweitzer spilte en fremtredende rolle i kampanjen for å få stanset prøvene med kjernefysiske våpen. Hans fredsappell 23. april 1957 ble kringkastet i over 50 land.

• Nobelstiftelsens nettsider om Albert Schweitzer

• Brabazon, James: Albert Schweitzer : a biography, 2nd ed., 2000
• Hygen, Johan B.: Albert Schweitzers tanker om kulturen, 1954
• Marshall, George N. & David Poling: Schweitzer : a biography, 1971
• Seaver, George: Albert Schweitzer : mannen og verket, 1950
• Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001
• Tau, Max, red.: Veien til livet : en antologi av og om Albert Schweitzer, 1965