Abiy Ahmed

Faktaboks

Abiy Ahmed
født:
15. august 1976

Abiy Ahmed har vært statsminister i Etiopia siden april 2018, og har iverksatt en rekke reformer i landet og inngått fredsavtale med nabolandet Eritrea.

Reuters.

Abiy Ahmed er en etiopisk politiker, statsminister i Etiopia siden april 2018. Han ble tildelt Nobels fredspris for 2019, særlig for å ha tatt initiativ til å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

Ahmed er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), tidligere kjent som Oromo People's Democratic Organization (OPDO). Han er også medlem av Etiopias nasjonalforsamling. Ahmed har bakgrunn fra den militære etterretningstjenesten, og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2008.

Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, og inngått en fredsavtale med nabolandet Eritrea etter flere tiårs krigstilstand.

Bakgrunn og utdannelse

Abiy Ahmed ble født i 1976 i Beshasha i Jimma-provinsen i Oromiaregionen. Hans far, Ahmed Ali, er muslimsk oromo, mens hans mor var ortodoks kristen amharer. Abiy Ahmed er selv protestantisk kristen og medlem av pinsevennkirken Full Gospel Church.

Han har utdannelse innen datateknologi, en mastergrad i kryptografi fra Sør-Afrika og en annen i handel og administrasjon fra Storbritannia. Han har i tillegg en doktorgrad i freds- og sikkerhetsstudier fra universitetet i Addis Abeba (2017). Abiy Ahmed snakker flytende oromo, amharisk og tigrinja.

Militær og politisk karriere

Abiy Ahmed sluttet seg til Etiopias forsvar i 1991, hvor han steg til graden oberstløytnant. Han utdannet seg til informasjons- og etterretningsoffiser, og var midlertidig direktør i Etiopias nasjonale digitale sikkerhetsmyndighet INSA i to år. Han deltok også som offiser i FNs fredsbevarende styrker i Rwanda i 1995.

Ahmed startet sin politiske karriere i 1991 som medlem av ODP, og ble etter hvert medlem av OPDs sentralkomité og av EPRDFs eksekutivkomité. I 2010 ble han valgt til Etiopias nasjonalforsamling. I 2015 ble han medlem av ODPs eksekutivkomité, og ble samme år utnevnt som vitenskaps- og teknologiminister. I 2016 ble han valgt som visepresident av Oromiaregionen, under regionspresident Lemma Megersa.

Abiy Ahmed og Lemma Megersa markerte seg i økende grad politisk i løpet av 2017. Under betegnelsen «Team Lemma» tok de opp saker som ungdomsarbeidsledighet, mangel på land og økonomisk utvikling, og uttrykte i tillegg støtte til oromo-protestene som hadde pågått siden 2015. Dette ga Ahmed betydelig oppmerksomhet og popularitet, og ved begynnelsen av 2018 hadde de markert seg som to av Etiopias viktigste politiske ledere.

Omfattende uro som følge av oromo-protestene var årsaken til statsminister Hailemariam Desalegns uventede avgang 15. februar 2018. Dette skapte en dyp lederkrise i regjeringspartiet EPRDF, og mange fryktet intern oppløsning. Både Abiy Ahmed og Lemma Megersa var favoritter til statsministerposten, men ettersom Megersa ikke var medlem av nasjonalforsamlingen, og dermed ikke kvalifisert, falt valget på Ahmed. Han ble først valgt til leder av ODP i februar, og da han ble leder av EPRDF i mars var han en selvskreven kandidat til statsministerposten. Ahmed ble formelt utnevnt til statsminister 2. april 2018.

Politiske endringer

Raskt etter at han ble innsatt som statsminister startet Abiy Ahmed å tilnærme seg erkefienden Eritrea. 17. september 2018 underskrev Ahmed og Eritreas president Issaias Afewerki en fredsavtale etter to tiår med krigstilstand mellom landene.

Av /AFP.

Ahmed lanserte et omfattende reformprogram umiddelbart etter sin utnevnelse. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt, dødsdømte opposisjonelle ble benådet, terrortiltaler ble frafalt, tidligere ulovlige opposisjonspartier og geriljabevegelser ble invitert tilbake til landet, og forbudte medier ble gjort lovlige. Han opphevet landets unntakstilstand i juni 2018, avsatte toppmilitære ledere og erklærte at landets upopulære terrorlov ville bli endret. I tillegg varslet han at sentrale statseide selskaper, blant annet Ethiopian Airlines og Ethio Telecom, ville bli privatisert.

Gjennom en politisk retorikk som understreket forsoning og enhet, innrømmet han til alles overraskelse at regimet hadde gjort seg skyldig i ulovlig fengsling, tortur og brudd på menneskerettighetene. I oktober 2018 utnevnte han en ny regjering hvor halvparten av ministrene var kvinner. Disse dramatiske endringene gjorde ham meget populær, og hans reformer har skapt en stor grad av optimisme blant etiopiere generelt.

Ahmed lanserte også en helt ny utenrikspolitikk, hvor han la vekt på fredsbyggende arbeid på Afrikas Horn. Han forhandlet frem en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere forholdene mellom Eritrea og Somalia. Mest dramatisk var hans erklæring om å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og slutte fred med nabolandet Eritrea. 8. juni 2018 ble han den første etiopiske leder til å besøke Eritrea på over to tiår, og kunngjorde neste dag en fredserklæring sammen med Eritreas president Issaias Afewerki. En endelig fredsavtale ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018, og samme måned ble grensen mellom de to landene åpnet for første gang siden 1998. Dette varte imidlertid ikke lenge. Selv om flyvninger fra Etiopia fortsatte, ble alle grenseoverganger stengt mot slutten av 2018. Telefonforbindelsen mellom de to land er fremdeles intakte, og begge land har opprettet ambassader, men utover dette har fredsavtalen hatt liten betydning.

Motstand og uro

Ahmeds reformer har samtidig møtt motstand både innenfor og utenfor hans eget parti. 23. juli 2018 ble han under en fredelig demonstrasjon i Addis Abeba utsatt for et granatangrep. Han unnslapp uskadd, men to personer mistet livet og 165 ble skadet. Det ble senere kjent at angrepet var organisert av personer innenfor sikkerhetstjenesten. Betydelig motstand har kommet fra Tigray People’s Liberation Front (TPLF) – et av medlemspartiene i koalisjonspartiet EPRDF – som gradvis har blitt marginalisert etter at Ahmed kom til makten. TPLFs ledere har hevdet at de politiske reformene har blitt iverksatt for raskt og at Ahmed har forlatt EPRDFs program. Etter at en rekke tidligere militære ledere ble arrestert og anklaget for korrupsjon, anklaget TPLF Ahmed for med overlegg å forfølge personer tilhørende tigray-gruppen.

Etiopia har siden Ahmeds maktovertakelse sett en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet. Bakgrunnen og årsakene til disse konfliktene er sammensatt, hvor flere hundre har mistet livet og enda flere er skadet. Konfliktene har også ført til en dramatisk økning i interne flyktninger; i juni 2019 ble det rapportert om over tre millioner. Disse tilstandene har bidratt til å intensivere kritikken mot Ahmed, hvor han har blitt anklaget for ikke å gjøre nok for å sikre situasjonen. Dette har ført til betydelig nedgang i entusiasmen for Ahmed og hans reformer i løpet av 2019. Han ble i økende grad beskyldt, av amharene og andre ikke-oromoer, for å favorisere oromoer i sin administrasjon, og har samtidig også møtt økende skepsis fra oromo-grupperinger.

Ahmeds regjering har bestemt at nasjonale valg kommer til å bli gjennomført som planlagt i mai 2020, på tross av utstrakt lokal uro. Under hans ledelse har ODP gjort fremstøt for å forene de ulike oromo-partiene som finnes, men det er usikkert om dette vil vare frem til valget. En rekke opposisjonspartier har gjort seg gjeldende, alle basert på etnisk tilhørighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg