Gustav Stresemann, tysk politiker. Studerte statsøkonomi og historie og ble tilknyttet storindustrien. Medlem av riksdagen 1902–12, 1914–18 og 1920–29, av nasjonalforsamlingen i Weimar 1919–20. Tilhørte det nasjonalliberale parti til 1919, og ble da leder for det nydannede tyske folkeparti. Under verdenskrigen var han talsmann for anneksjonsfred og uinnskrenket ubåtkrig. I 1919 stemte han mot Versaillesfreden og opponerte kraftig mot de alliertes erstatningskrav. Men han kom likevel til at det beste grunnlag for tysk økonomisk gjenreisning var amerikanske kreditter og samarbeid mellom tysk og fransk industri. Dannet 1923 en samlingsregjering som stanset motstanden i Ruhr og stabiliserte marken. Gikk samme år av som statsminister, men beholdt stillingen som utenriksminister helt til sin død. Samarbeidet med Briand om en forsoningspolitikk mellom Tyskland og Vestmaktene; den førte til Dawesplanen 1924, Locarnopakten 1925, Tysklands opptagelse i Folkeforbundet 1926, Youngplanen 1929 og opphevelsen av okkupasjonen av Rhinland. I 1926 fikk Stresemann sammen med Briand Nobels fredspris.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.