Linus Pauling var en berømt amerikansk strukturkjemiker og fredsaktivist som ble tildelt to Nobelpriser:  kjemiprisen i 1954 og Nobels fredspris i 1962

Han tok sin bachelorgrad i kjemi ved Oregon State College i 1922 og doktorgraden (PhD) ved California institute of Technology (CalTech) i fysikalsk kjemi i 1925. I doktorarbeidet bestemte han strukturen av flere mineraler med røntgendiffraksjon. I 1926 dro han på en rundtur til flere av tidens mest kjente fysikere i Europa og lærte seg kvantefysikk. I 1927 ble han ansatt i en begynnerstilling i teoretisk kjemi ved CalTech. Han ble professor i 1930 og fortsatte ved CalTech til 1963. Da dro han til University of California i San Diego og deretter til Stanford University.

Paulings vitenskapelige aktivitet var meget omfattende og strekker seg fra teoretisk og fysikalsk kjemi til biokjemi og medisin. Hans anvendelse av kvantemekanikk bidrog til større forståelse av den kjemiske bindings natur, hans bestemmelse av molekyl- og krystallstrukturer ved diffraksjonsmetoder og hans hypotese om proteiners heliksformede struktur la grunnlaget for tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1954.

Pauling innså på et tidlig tidspunkt farene for vidtrekkende biologiske følger av kjernefysiske prøvesprengninger, og han ble en av de ledende forkjempere for å få disse stanset. Gjennom den såkalte Pauling-appellen ble det mulig å få en bred oppslutning av forskere fra alle verdens kanter om en henstilling til FN om å utvirke stans i prøvesprengningene. I 1962 fikk han Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen.

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.