Vennenes samfunn (eng. Society of Friends), protestantisk kirkesamfunn, stiftet ca. 1650 i England av George Fox. Bevegelsen bredte seg raskt i England, Irland og Nord-Amerika. De ble kalt kvekere av motstandere, angivelig fordi Fox ved et forhør formante dommeren til å «skjelve for den levende Gud». I løpet av et par årtier ble mer enn 13 000 kvekere fengslet. Viktige kvekere på 1600-tallet var Robert Barclay, kvekernes teolog, og William Penn, som 1682 grunnla kolonien Pennsylvania med full religionsfrihet.

Kvekerne avviser alle ytre autoriteter, har ikke noe presteskap, ingen kirkelære og har ikke dåp og nattverd. Men de har gått bort fra noen av sine mest iøynefallende trekk fra den første tiden, da de ikke tok hatten av for noe menneske, og sa du til alle. Høyere enn Bibelen, som leses flittig, setter man «det indre lys». Ved gudstjenesten er alle tause (silent meeting); den som kjenner seg kalt av ånden, kan tale, ellers forblir man stille.

Kvekerne er kjent for sin sosiale og humanitære innsats. De er pasifister og har alltid nektet å avlegge ed og å gjøre krigstjeneste. Under og etter første og andre verdenskrig bistod kvekerne krigsfanger og andre flyktninger. De har ellers vært opptatt av religionsfrihet, motstand mot slaveriet og hjelp til fanger (inspirert av fengselsreformatoren Elizabeth Fry). For sitt hjelpearbeid ble kvekersamfunnet i 1947 tildelt Nobels fredspris.

Antall kvekere i verden er anslått til ca. 273 000, derav ca. 112 000 i USA. Det er ellers mange kvekere i England og Wales samt i Kenya.

I Norge går kvekersamfunnets historie tilbake til 1818. Mange av de første norske utvandrerne til USA var kvekere fra Tysvær, og der står det eneste eldre intakte forsamlingshus for kvekere i Skandinavia. Det finnes fem menigheter/andaktsgrupper med til sammen ca. 140 medlemmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.