Oslo rådhus

Rådhuset dekker et areal på 4900 m². Det er støpt i betong, og fasadene er dekket med håndslåtte munkestein. De to tårnene, som inneholder kontorer, det østre også byrådssalen (fra 1987), er henholdsvis 63 og 66 meter høye. Den lavere midtbygningen rommer alle representasjonsrommene og bystyresalen. Den store rådhushallen har en gulvflate på 49 × 31 meter og en takhøyde på 21 meter.

Henrik Sørensens store dekorasjon på rådhushallens fondvegg, Folket i arbeid og fest, er 24 × 12 meter, og malt i olje på treplater. Av andre kunstnere som har gitt vesentlige bidrag til utsmykningen av rådhuset kan nevnes Alf Rolfsen, Axel Revold, Per Krohg, Willi Midelfart, Aage Storstein, Anne Grimdalen, Nils Flakstad, Joseph Grimeland, Nic Schiøll, Per Palle Storm, Dyre Vaa, Ørnulf Bast og Dagfin Werenskiold.

Klokkespillet på taket av Østre tårn omfatter 49 klokker, som kan spilles manuelt eller automatisk, det ble restaurert 1999. Det store rådhusuret på Østre tårns sørside har en diameter på 8,60 meter. På fasaden mot borggården er det et astronomisk ur som viser klokkeslett, stjernetid, dato, månefasene og formørkelser av sol og måne.

På 1800-tallet ble det flere ganger drøftet planer for et nytt rådhus i Oslo; huset ble blant annet foreslått plassert på Hammersborg (arkitektkonkurranser 1876 og 1898), mens Pipervika ble foreslått første gang i 1914 av høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl. En idékonkurranse ble holdt 1916, deretter en plankonkurranse 1917–1918, som ble vunnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson; disse ble ansatt som rådhusarkitekter, og foretok etter hvert betydelige bearbeidelser av sitt seirende utkast. Et større område med eldre bebyggelse måtte rives for å gi plass til rådhuset. Grunnsteinen ble nedlagt 1931, men arbeidet ble forsinket på grunn av andre verdenskrig, og det ble ikke innflyttingsklart før 1947. Den offisielle innvielsen skjedde 1950 i forbindelse med feiringen av Oslos 900-årsjubileum.

• Grønvold, Ulf m.fl.: Det store løftet: rådhuset i Oslo, 2000
• Just, Carl: Rådhuset i Oslo, 1950–52, 2 b.