Oslo rådhus med Rådhusplassen i 2015.

av Lars Mæhlum. Gjengitt med tillatelse

Rådhuset sett fra Akershus sommeren 1999 med tivoli på Rådhusplassen.

Ø. Reisegg. Begrenset gjenbruk

Resepsjonshallen med Alf Rolfsens veggmalerier

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Oslo rådhus, bygning i Oslo kommune, beliggende på nordsiden av Pipervika, rommer lokaler for kommunens politiske og administrative ledelse og representasjonslokaler for større tilstelninger. Nobels fredspris er blitt delt ut her siden 1990.

Rådhuset dekker et areal på 4900 m2. Det er støpt i betong, og fasadene er dekket med håndslåtte munkestein. De to tårnene, som inneholder kontorer, det østre også byrådssalen (fra 1987), er henholdsvis 63 og 66 meter høye. Den lavere midtbygningen rommer alle representasjonsrommene og bystyresalen. Den store rådhushallen har en gulvflate på 49 m×31 m og en takhøyde på 21 meter.

Henrik Sørensens store dekorasjon på rådhushallens fondvegg, Folket i arbeid og fest, er 24 m×12 m, og malt i olje på treplater. Av andre kunstnere som har gitt vesentlige bidrag til utsmykningen av rådhuset kan nevnes Alf Rolfsen, Axel Revold, Per Krohg, Willi Midelfart, Aage Storstein, Anne Grimdalen, Nils Flakstad, Joseph Grimeland, Nic Schiøll, Per Palle Storm, Dyre Vaa, Ørnulf Bast og Dagfin Werenskiold.

Klokkespillet på taket av Østre tårn omfatter 49 klokker, som kan spilles manuelt eller automatisk, det ble restaurert 1999. Det store rådhusuret på Østre tårns sørside har en diameter på 8,60 m. På fasaden mot borggården er det et astronomisk ur som viser klokkeslett, stjernetid, dato, månefasene og formørkelser av sol og måne.

På 1800-tallet ble det flere ganger drøftet planer for et nytt rådhus i Oslo; huset ble bl.a. foreslått plassert på Hammersborg (arkitektkonkurranser 1876 og 1898), mens Pipervika ble foreslått første gang i 1914 av høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl. En idékonkurranse ble holdt 1916, deretter en plankonkurranse 1917–18, som ble vunnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson; disse ble ansatt som rådhusarkitekter, og foretok etter hvert betydelige bearbeidelser av sitt seirende utkast. Et større område med eldre bebyggelse måtte rives for å gi plass til rådhuset. Grunnsteinen ble nedlagt 1931, men arbeidet ble forsinket på grunn av den annen verdenskrig, og det ble ikke innflyttingsklart før 1947. Den offisielle innvielsen skjedde 1950 i forbindelse med feiringen av Oslos 900-års jubileum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. september 2013 skrev Bjarte Aune Olsen

Hei



Skal det ikke være liten r i rådhus? Har ikke funnet noen andre som skriver Oslo Rådhus med stor R, slik dere gjør.



Vennlig hilsen

Bjarte Aune Olsen

23. september 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Bjarte. Dette tror jeg du har helt rett i. Jeg forandrer oppslaget med en gang.



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.