FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Daværende leder for IPCC, Rajendra Pachauri, på talerstolen under IPCC-møtet i København i 2014.
IPCC-møte i København 2014
Av .

Artikkelstart

FNs klimapanel er et vitenskapelig organ som har som sin viktigste oppgave er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av kunnskapsstatusen om klima og klimaendringer. Panelet ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO). Klimapanelet kalles Intergovernmental Panel on Climate Change på engelsk og det blir forkortet IPCC.

Faktaboks

Også kjent som
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)

IPCC driver ikke egen forskning, men utarbeider rapporter som sammenfatter og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet. Rapportene fra IPCC utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i FNs klimakonvensjon, og har også hatt stor betydning for utformingen av nasjonal klimapolitikk i mange land.

Siden etableringen i 1988 har IPCC utgitt fem såkalte hovedrapporter, som skal gi et mest mulig komplett bilde av kunnskapen om klimasystemet, klimaendringer, konsekvenser av disse endringene, og tiltak for å begrense dem. Den sjette hovedrapporten utgis i form av fire delrapporter i løpet av 2021 og 2022. Ved siden av hovedrapportene har IPCC også utgitt en rekke spesialrapporter om mer avgrensede tema.

Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris i 2007, sammen med klimaforkjemperen Al Gore.

I Norge har Miljødirektoratet en koordinerende rolle overfor klimapanelet.

Organisering

Klimapanelet er en internasjonal organisasjon med 195 medlemsland. Panelet er inndelt i tre arbeidsgrupper og én spesialenhet:

  1. Arbeidsgruppe 1 (WG1) arbeider med klimasystemet og klimaendringer.
  2. Arbeidsgruppe 2 (WG2) ser på virkninger av klimaendringer og strategier for tilpasning.
  3. Arbeidsgruppe 3 (WG3) tar seg av mulige tiltak.
  4. Spesialenheten (Task Force) ble opprettet i 1998 og utvikler metoder for nasjonale klimagassregnskap.

Medlemslandene har den øverste myndigheten til å fastsette klimapanelets arbeidsoppgaver og velge panelets styre. De godkjenner også det korte sammendraget for beslutningstakere (Summary for policymakers, forkortet SPM) i hver enkelt rapport. Selve innholdet i rapportene utformes av forskere.

Til hver av klimapanelets rapporter velges typisk flere hundre forskere fra hele verden som forfattere og bidragsytere. I tillegg gjennomgår hver rapport flere høringsrunder der fagpersoner med kunnskap om temaene kan kommentere innholdet.

Panelets hovedrapporter

De såkalte hovedrapportene, som utgis hvert femte til syvende år, er de viktigste utgivelsene til FNs klimapanel. Disse rapportene består av tre deler, en for hver av panelets tre arbeidsgrupper, i tillegg til en såkalt synteserapport som sammenstiller de viktigste konklusjonene fra hver delrapport. Hver av rapportene inneholder også et kort sammendrag for beslutningstakere (SPM).

Den første hovedrapporten (IPCC First Assessment Report, forkortet FAR) ble utgitt i 1990. Den konkluderte med at klimaet er i endring, og at menneskelige utslipp av klimagasser vil kunne gi ytterligere endringer. Det var imidlertid for lite kunnskap på dette tidspunktet til å si hvor mye av de registrerte klimaendringene som skyldtes menneskelig påvirkning.

I den andre hovedrapporten (IPCC Second Assessment Report, forkortet SAR) fra 1995 var det grunnlag for en tydeligere konklusjon. Her ble det slått fast at den menneskelige påvirkningen på klimaet nå var «merkbar».

Panelets tredje hovedrapport (IPCC Third Assessment Report, forkortet TAR), som kom i 2001, viste blant annet at den globale middeltemperaturen hadde steget med 0,6 grader i løpet av 1900-tallet, og at mesteparten av de siste femti årenes oppvarming skyldes menneskelige aktiviteter.

Fjerde hovedrapport (IPCC Fourth Assessment Report, forkortet AR4) ble publisert i 2007. Denne rapporten var grunnlaget for at klimapanelet ble tildelt Nobels Fredspris samme år, og bidro sterkt til å øke oppmerksomheten om klimaproblemet fram mot det internasjonale klimatoppmøtet i København to år senere.

Den femte hovedrapporten (IPCC Fifth Assessment Report, forkortet AR5) ble lagt fram gjennom flere delrapporter i 2013 og 2014. Rapporten fokuserer blant annet på hva som vil være nødvendig for å holde temperaturstigningen under to grader – et mål som ble politisk vedtatt i forbindelse med København-toppmøtet. Rapporten presenterer blant annet et såkalt karbonbudsjett som viser hvor mye klimagasser som kan slippes ut før tograders-grensen overskrides.

Den sjette hovedrapporten (IPCC Sixth Assessment Report, forkortet AR6) legges fram i løpet av 2021 og 2022. Rapporten fra Arbeidsgruppe 1, som handler om det fysiske klimasystemet og endringene i det, ble publisert i august 2021. Rapporten fra Arbeidsgruppe 2 om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer kommer i februar 2022, og rapporten fra Arbeidsgruppe 3 om tiltak for å begrense klimaendringer og virkninger av klimapolitikk kommer i mars 2022. Synteserapporten er planlagt publisert i september 2022.

Andre rapporter

Ved siden av hovedrapportene har klimapanelet utgitt en rekke spesialrapporter om enkelttema og om metoder for beregning av klimagassutslipp.

Blant de mest omtalte av disse er spesialrapporten om 1,5 grader, som ble lagt fram i oktober 2018. Rapporten ble utarbeidet på invitasjon fra klimatoppmøtet i Paris i 2015, der den politisk vedtatte grensen for akseptable klimaendringer ble skjerpet fra to grader til 1,5 grad. Rapporten viser at en oppvarming på 2 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser sammenlignet med en oppvarming på 1,5 grader. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må globale utslipp kuttes med om lag 45 prosent fra 2010 til 2030, og nettoutslippene må være null innen 2050. Klimatilpasning kan reduseres sårbarheten for global oppvarming på 1,5 grader.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg