Etter 1920 ble de nonfigurative «Ruterknekt»-malerne de toneangivende. Blant dem finner vi Mikhail Larionov, Natalja Gontsjarova, Marc Chagall, Vasilij Kandinskij, Kasimir Malevitsj og Vladimir Tatlin, som markerer overgangen til det gjenstandsløse (nonfigurative) maleriet i Russland. Kandinskij regnes som en av pionerene for det abstrakte maleriet i verdenskunsten. Larionov og Gontsjarova strebet etter å forene sin begeistring for det primitive, opprinnelige, med impulser fra ekspresjonismen. Chagall brukte kubismens formspråk til å skape en uendelig poetisk «bakvendt verden», mettet med elementer fra østjødenes myter og legender. En underlig kombinasjon av det arkaiske, mytisk-religiøse og det modernistisk-analytiske finner vi hos Pavel Filonov. Malevitsj drev ytterliggående eksperimenter med nonfigurative konstruksjoner side om side med at han skapte figurative bilder, bygd opp ved hjelp av grelle fargekontraster med sterk appell til følelsene. Med sitt berømte Sort kvadrat, malt i 1915, regnes han som grunnlegger av suprematismen – en kunst befridd fra det sansbare. Tatlin bante med sine såkalte «kontra-relieffer» veien for konstruktivismen. Naum Gabos Realistiske manifest, konstruktivismens sentrale skrift fra 1920, vektla kunstens frigjørelse fra konvensjonelle prinsipper om linjer, farge og volum, og hevdet at kunst må ta utgangspunkt i «de materielle realitetene i tid og rom».
Avantgardens eksperimenter gjorde sitt inntog i skulpturen samtidig som i maleriet. Til retningens fremste representanter hører Naum Gabo og broren Antoine Pevsner, som imidlertid begge forlot landet kort etter revolusjonen, og skapte sine viktigste verker i Vesten.
Det kan rent umiddelbart virke høyst merkelig at russiske kunstnere så plutselig kunne komme i fremste linje i europeisk kunst. Men de hadde helt fra begynnelsen av 1900-tallet hatt anledning til å studere de franske modernistenes ypperste verker hjemme hos seg selv, takket være privatsamlingene til Sergej Stsjukin og Ivan Morosov, som i tiden fra århundreskiftet frem til den første verdenskrig skaffet seg en utsøkt samling fransk samtidskunst, fra impresjonistene til Picasso. Særlig var Matisse godt representert. I 1914 talte Stsjukins samling 221 verker av franske impresjonister og postimpresjonister. Denne konsentrasjonen av mesterverker hadde som følge at fransk maleris mest avanserte ideer og tendenser fra 1900-tallets første tiår var bedre kjent i Moskva enn i Paris (Camilla Gray).
Etter revolusjonen i 1917 fortsatte noen av avantgardistene å arbeide i hjemlandet, mens andre valgte å bosette seg i Vesten. En fremtredende rolle spilte grafikeren Vladimir Favorskij. En av hans betydeligste elever var Aleksandr Dejneka. Kunstforeningen Oberiu, grunnlagt i 1927, søkte å bryte ned sjangergrensene mellom kunstartene og planla store kunstprosjekter der det inngikk teater, film, billedkunst og tekst. Konstruktivismen i maleriet ble videreført av El Lisitskij og Aleksandr Rodtsjenko.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.