Moskvakonseptualismen, russisk kunst og litteraturretning hvor blant andre Dmitrij Prigov, Vladimir Sorokin, Ilja Kabakov og Lev Rubinsjtejn er viktige foregangspersoner. 

Moskvakonseptualistene avviser prinsipielt kunstens tradisjonelle oppgave: å representere, fortolke, gi mening til virkeligheten. Kunsten skal frigjøre seg fra all ideologisk, historisk eller kulturell ballast. I den litterære konseptualismen blir ordene stående som tomme skall uten referanse. Klisjeer og stereotyper, spesielt i form av bestemte stiler, diskurser og konkrete uttrykk, er derfor et viktig element i konseptualistisk ordkunst. Her fant moskvakonseptualistene mye egnet materiale i den sovjetiske virkelighet som omga dem. En sentral del av deres prosjekt var å tømme «klisjeene» for ideologisk, historisk og kulturelt innhold, og å kombinere og sette dem opp mot hverandre i stadig nye sammenhenger. På denne måten ble kunsten en strategi for å destruere sovjetiske myter. Etter Sovjetunionens fall ble den russiske klassiske litteratur emne for den samme strategi. 

Ifølge Dmitrij Prigov er ikke destruksjonen i seg selv et mål. Målet er å utforske forholdet mellom språk og virkelighet, språk og sannhet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.