Moskvakonseptualismen er en russisk kunst- og litteraturretning i 1970- og 80-årene hvor blant andre Dmitrij Prigov, Vladimir Sorokin, Ilja Kabakov og Lev Rubinsjtejn er viktige foregangspersoner.
Moskvakonseptualistene avviser prinsipielt kunstens tradisjonelle oppgave: å representere, fortolke, gi mening til virkeligheten. Kunsten skal frigjøre seg fra all ideologisk, historisk eller kulturell ballast. I den litterære konseptualismen blir ordene stående som tomme skall uten referanse. Klisjeer og stereotyper, spesielt i form av bestemte stiler, diskurser og konkrete uttrykk, er derfor et viktig element i konseptualistisk ordkunst. Her fant moskvakonseptualistene mye egnet materiale i den sovjetiske virkeligheten som omga dem. En sentral del av deres prosjekt var å tømme «klisjeene» for ideologisk, historisk og kulturelt innhold, og å kombinere og sette dem opp mot hverandre i stadig nye sammenhenger. På denne måten ble kunsten en strategi for å destruere sovjetiske myter. Etter Sovjetunionens fall ble den russiske klassiske litteraturen emne for den samme strategi.
Ifølge Dmitrij Prigov er ikke destruksjonen i seg selv et mål. Målet er å utforske forholdet mellom språk og virkelighet, språk og sannhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.