Auguste Rodin. Honoré de Balzac. Statue på Père-Lachaise-kirkegården, Paris. Ferdig 1897.

Anon. Begrenset gjenbruk

Det evige idol, 1889. Rodin-museet, Paris.

Anon. Begrenset gjenbruk

Guds hånd, 1898. Rodin-museet, Paris. – Bilder, se også billedhuggerkunst, Frankrike (kunst) og portrettkunst.

Anon. Begrenset gjenbruk

Auguste Rodin, fransk billedhugger, den fremste representant for impresjonismen i skulpturen. Elev av bl.a. Antoine Louis Barye, studerte også antikken. I 1864 skapte han sitt første betydelige verk, Mannen med den brukne nese. Rodin arbeidet så for Sèvres 1864–71, i Belgia 1871–77, der han arbeidet med børsdekorasjonene i Brussel. Hovedverket fra denne tid er Bronsealderen (1876); den ble utført i Belgia og ble mistenkt for å være en naturavstøpning. I Bronsealderen (kjøpt til Luxembourgmuseet 1880, replikk i Teaterparken, Bergen), og den omtrent samtidige Johannes døperen, finner man et tema som han skulle arbeide med resten av livet, det kraftfylte bevegelsesmotiv som hemmes og begrenses av motvirkende krefter innen et skulpturalt rom. Hans portrettbyster begynte nå også å vekke oppsikt.

Hans senere arbeider spenner over alle områder. I 1890-årene begynte han å la figurene delvis flyte i ett med marmoret, eller han løste dem bare delvis ut av bakgrunnen. Nevnes kan de fantasifulle diktermonumenter over Victor Hugo (1886–97) og Honoré de Balzac (1892–97), som begge vakte kraftig motstand, videre grupper som Kysset (1886) og Borgerne fra Calais (1886). En av figurene i denne gruppen, Mannen med nøkkelen, ble gitt som gave til Oslo fra maleren Fritz Thaulow og oppsatt ved Solli plass 1902. Et arbeid som opptok Rodin i mange år var Helvetesporten, en gigantisk port fylt av relieffer og kronet av tre figurer med hovedfiguren Tenkeren (bronseeksemplar i liten målestokk i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo). Dette livsverket, som han arbeidet på fra 1880 til sin død, bygger på Dantes inferno-fremstilling og var egentlig tenkt som hovedinngang til Musée des Arts décoratifs. Porten viser Michelangelos innflytelse, og flere figurer har direkte sammenheng med Det sixtinske kapell. I hans siste periode vek de tidligere visjonært-symbolske fremstillingene for en roligere og mildere holdning. I boken Les Cathédrales de France (1914) kommer hans beundring for gotikken til syne. Rodin skapte også fine tegninger, akvareller og raderinger. Hans synspunkter om kunst er samlet i L'Art: entretiens réunis par Paul Gsell (1911). Hans verker er samlet i «Musée Rodin», Hôtel Biron, Paris, og i atelieret i Meudon.

Mannen med den brukne nese 1863 Bronse
Bronsealderen 1876 Bronse
Døperen Johannes 1876 Bronse
Helvetesporten 1880–1917 Bronse
Tenkeren 1880 Bronse1
Adam 1880 Bronse
Eva 1881 Bronse, marmor og kalkstein
Ugolino 1882 Bronse
Den evige vår 1884
Danaïde 1885 Marmor, bronse1
Tanken 1886 Marmor
Kysset 1886 Marmor
Borgerne i Calais 1884–86 Bronse
Den fortapte sønn 1885–87 Bronse
Victor Hugo-monumentet 1886–1909 Bronse og marmor
Det evige idol 1889 Marmor
Bastien-Lepage-statuen 1889 Bronse
Claude Lorrain-statuen 1889–92
Iris 1890–91 Bronse1
Orfevs og Evrydike 1893 Marmor
Honoré de Balzac 1891–97 Bronse
Pan og nymfe 1898 Marmor
Danseren Nijinskij 1912 Bronse
Portrettbyster
Victor Hugo (1883), Jules Dalou (1883), Henri de Rochefort (1884), W. E. Henley (1885), Camille Claudel (1885), Puvis de Chavannes (1891 og 1910), Alexandre Falguière (1897), Bernard Shaw (1906), Gustav Mahler (1909), Georges Clemenceau (1911).

1) Finnes i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.