Pussy Riot
Pussy Riot er en russisk musikkgruppe som gjennom musikken formidler kritikk av den russiske kirken og Vladimir Putins styre. Fargerike balaklavaer, som på bildet, er et varemerke.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Pussy Riot 2022
Pussy Riot opptrer på festivalen Oslo World 5. november 2022. Bildet i bakgrunnen er fra aksjonen i Kristi Frelser-kirken i 2012 som førte til at flere av medlemmene ble arestert.
Pussy Riot 2022

Pussy Riot er en russisk musikkgruppe som karakteriserer seg som et «feministisk punkrock-band». Gruppa knytter an til den radikale feministiske bevegelsen internasjonalt. Pussy Riot er på kraftig kollisjonskurs med den rådende russiske politikken, der den ortodokse kirkens makt har vært økende de siste par tiårene. Under Vladimir Putins tredje presidentperiode har kirkens kulturkonservative linje fått gjennomslag både når det gjelder familiepolitikk og homofiles rettigheter.

Pussy Riot ble opprettet i august 2011 og markerte seg raskt med opptredener uten å ha søkt om tillatelse i Moskva-metroen, på taket av byens trolleybusser og på Den røde plass. De opptrådte også på taket av varetektsfengselet der de arresterte demonstrantene etter desembervalgene til Statsdumaen i desember 2011 satt, blant dem Aleksej Navalnyj. Det illegale ved opptredenene anser gruppa som en del av kunstverket, og de opptrådte alltid maskert. Fargerike balaklavaer ble et varemerke.

Da Pussy Riot holdt en uanmeldt spontankonsert i Kristi Frelser-kirken i februar 2012, ble de arrestert, anklaget for «pøbelatferd» («huligánstvo»). Selv kalte jentene i gruppa opptredenen for en «punkebønn». Konserten varte bare noen sekunder, men inneholdt fornærmelser mot presidenten og vendinger som kunne oppfattes som blasfemiske. En del av «punkebønnen» lød «Gudemoder, jag Putin vekk!» («Bogoróditsa, Pútina progoní»).

Tre av gruppas medlemmer, Nadezjda Tolokonnikova, Marija Aljokhina og Jekaterina Samutsevitsj, ble stilt for retten anklaget for «alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro». De ble dømt for pøbelatferd motivert av religiøst hat. Dommen lød på to år i arbeidskoloni. Samutsevitsj’ dom ble siden gjort betinget. Rettssakene og dommene vekket stor oppsikt både i Russland og internasjonalt. Den russiske Statsdumaens Ombudsmann for menneskerettigheter, Vladimir Lukin, kritiserte dommen, og kalte den «overdrevet». I februar 2013 anmeldte medlemmer av Pussy Riot Russland til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Tolokonnikova og Aljokhina ble løslatt 23. desember 2013 under masseamnestiet i forbindelse med feiringen av den russiske grunnlovens 20-årsjubileum. Aljokhina og Tolokonnikova fortsatte sitt politiske engasjement, men nå fokusert på de innsattes kår i russiske fengsler. Sammen med tre andre kvinner opptrådte de som Pussy Riot i en protestaksjon under Sotsji-OL i februar 2014. Under finalen mellom Frankrike og Kroatia på Luzjniki-stadion i Moskva under fotball-VM 2018 løp medlemmer av Pussy Riot iført politiuniformer ut på banen og framførte politiske budskap.

I en dom fra 2018 påla den europeiske menneskerettighetsdomstolen den russiske stat å utbetale tilsammen 37 000 euro til de arresterte etter aksjonen i Kristi Frelser-kirken i 2012.

Den norske musikeren Moddi spilte i 2016 inn en singel med tekster av Pussy Riot. Siden tekstene hadde blitt registrert som "ekstremistisk materiale" av en domstol i Russland, oppstod det komplikasjoner foran en norsk-russisk musikkfestival i Kirkenes samme år, og Moddi valgte å ikke framføre sangen der.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg