Kyiv

Mange av byens vakre historiske bygninger ble ødelagt under andre verdenskrig, og Kyiv fremviser i dag en interessant blanding av kirkelig arkitektur fra 1000–1100-tallet og helt moderne bygningsarkitektur. Byen strekker seg i en lengde av over 50 kilometer på begge sider av Dnepr, men med hovedtyngden av bebyggelsen på den kuperte vestbredden. Her ligger den gamle «Øvrebyen» med blant annet Sofia-katedralen (cirka 1031, senere ombygd i barokkstil), det eldste bevarte byggverket fra storfyrstedømmet Kyivs dager. Den ble grunnlagt av fyrst Jaroslav den vise, og var tidligere mål for tallrike valfarter. I nærheten ligger Den gyldne port, byens hovedport fra 1000-tallet, rekonstruert etter krigens ødeleggelser, og Andrejev-kirken fra 1700-tallet.

Hovedgaten Kresjtsjatik, med terrasserte parkanlegg, danner en akse gjennom den gamle bykjernen. Nord for sentrum ligger bydelen Podil med blant annet elvehavnen. I sør, i bydelen Petsjerskyj, ligger klosteret Petsjerska Lavra, 'Grotteklosteret', fra 1100-tallet med underjordiske huler, hvor Jurij Dolgoruki, Moskvas grunnlegger, ligger begravd.

Nye bydeler og satellittbyer brer seg utover på begge sider av Dnepr. Transportsystemet omfatter en moderne T-bane. Siden 1800-tallet er det blitt plantet mange hestekastanjetrær i byen, og hestekastanjeblad og -blomster er blitt populære symboler for Kyiv.

Kyiv ble grunnlagt på 400-tallet ved krysningspunktet for ferdselsveiene nord–sør (Norden–Bysants, etter elvene) og øst–vest. Den ble 864 erobret av væringer (nordiske vikinger) og gjort til hovedstad i storfyrstedømmet Kyiv (Kievriket). På norrønt ble byen kalt Kønugard (Kœnugarðr). Byen ble et betydelig handels- og kultursenter og fra 988 sete for en metropolitt. På 1100-tallet gikk det tilbake, og med mongolenes ødeleggelse i 1240 var det slutt på Kyivs maktstilling.

I 1362 kom byen under Litauen, i 1471 under Polen og i 1654 under Russland. På 1800-tallet ble den et sentrum for russifiseringsbestrebelsene. Jødene, som var blitt fordrevet i 1495, fikk igjen adgang, og Kyiv ble frem til 1920 skueplass for en rekke blodige pogromer. Byen var midtpunkt for den ukrainske selvstendighetsbevegelsen og fra 1917 til 1919 hovedstad for nasjonalregjeringen. Kyiv var i disse årene meget omstridt og til tider besatt av bolsjeviker, tyskere, hviterussere og polakker. Russiske og ukrainske bolsjeviker opprettet i 1919 en ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk som i 1922 inngikk i dannelsen av Sovjetunionen (USSR).

I 1934 avløste byen Kharkiv som hovedstad i Den ukrainske sovjetrepublikken. Fra september 1941 til november 1943 var Kyiv på tyske hender og hovedstad i Rikskommissariatet Ukraina. En stor del av den jødiske befolkningen ble drept. Etter gjenreisningen økte folkemengden raskt, og byen har hatt en sterk vekst siden 1960-årene.

I 1991 ble Kyiv hovedstad i den nye uavhengige staten Ukraina. Høsten 2013 og vinteren 2014 ble byen hovedsete for det såkalte Maidan-opprøret (Majdan Nezalezjnosti er det ukrainske navnet på Uavhengighetsplassen i Kyiv). Opprøret startet som en protest mot at landets president Viktor Janukovytsj plutselig ikke ville skrive under på en assosieringsavtale med EU som han selv hadde framforhandlet. Det utviklet seg imidlertid raskt til et generelt opprør mot korrupsjon og vanstyre, og det var tilsvarende protester i de fleste av Ukrainas større byer. Etter at mange demonstranter ble skutt og drept på Maidan den 20. februar 2014 så Janukovytsj seg nødt til å flykte til Russland. Opprøret resulterte i at Ukraina søkte seg mot Vesten i sin utenrikspolitikk og at landet startet på en innenrikspolitisk reformprosess. Les mer under Ukraina-krisen og Ukrainas historie etter 1991.

Kyiv har navn etter den mytologiske sagnfiguren Kyj, og navnet betyr trolig Kyjs by. På norrønt het byen Kǽnugarðr (trolig etter gammelrussisk Kijangorod, hvor gorod betyr by og er samme ord som norsk gård) eller Kíu (som er formen brukt i Didriks saga); på islandsk heter byen fortsatt Kænugarður. Kyiv var utgangspunktet for Kievriket, som er opphavet til dagens Russland, Ukraina og Belarus (Hviterussland).

• Ukraina
• Ukrainas befolkning
• Ukrainas geografi
• Ukrainas historie
• Ukrainas historie etter 1991
• Kievriket