Faktaboks

Sergej Djagilev
Sergej Pavlovitsj Djagilev
Uttale
djˈagilev
Født
1872
Død
1929

Sergej Djagilev

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sergej Djagilev var en russisk impresario som før første verdenskrig brakte vest-europeisk publikum i kontakt med russisk kunstliv. Djagilev hadde selv ingen kunstnerbakgrunn, men hans særlige evne til å tilrettelegge for skapende og utøvende kunstnere fikk stor betydning og påvirkning innen både dansekunst og musikk.

I St. Petersburg etablerte han i 1899 et kortvarig, men viktig kunstmagasin: Mir Isskustva (kunstens verden), sammen med Alexander Benois og Lev Rozenberg (Leon Bakst). Intensjonen var å bygge bro mellom russisk og europeisk kunst, og magasinet inneholdt blant annet tekster og kunst av Henri Matisse, Edgar Degas, Paul Gauguin, Alexander Golovin og Konstantin Korovin. Djagilev ønsket å vise Europa kunsten fra det Russland han følte var i ferd med å forsvinne.

Han var dyktig til å oppdage og kople talenter fra ulike kunstuttrykk sammen og beundret Wagners idé om gesamtkunstwerk hvor kunst, musikk, poesi, dans og lignende skulle fusjoneres for å skape en fullstendig scenekunstopplevelse. Djagilevs store ambisjoner og innsats skulle få stor betydning og resultere i ny giv for balletten i vesten.

Russland til Paris

Djagilevs Ballet Russes i Faunens ettermiddag Paris 1912
Vaslav Nisjinski og Ballet Russes i Faunens ettermiddag, design: Leon Bakst, musikk: Claude Debussy, koreografi: Vaslav Nisjinskij

I 1906 brakte han en kunstutstilling med russiske ikoner og malerier til Paris. Året etter en konsert med russisk musikk. I 1908 ble den storslagne operaen Boris Gudonov fremført, og i 1909 hadde hans, for anledningen, sammensatte russiske ballettkompani sin første forestilling i Paris. Kompaniet besto av ledende dansere fra Moskva og St. Petersburg og forestillingen ble en enestående triumf. De følgende årene gjentok de suksessen med årlige ballettforestillinger, noe som resulterte i opprettelsen av kompaniet: Djagilevs Ballet Russes. Et kompani som fornyet balletten i vesten fullstendig.

Under første verdenskrig brøt Djagilev forbindelsen med Russland. Verken han eller ensemblet vendte siden tilbake. Kompaniets base ble etterhvert Monte Carlo, hvor den italienske ballettmesteren Enrico Cecchetti trente danserne i lange perioder. Etter hvert kom det også dansere av vestlig opprinnelse inn i kompaniet, men for å opprettholde den russiske identiteten tok danserne ofte russiske navn – Lydia Sokolova het egentlig Hilda Munnings og Alicia Markovas navn var Lilian Alicia Marks.

Kunstneriske samarbeid

Djagilev hadde en egen evne i å finne frem til nye talenter fra ulike kunstarter og få dem til å arbeide sammen. Blant Djagilevs ledende dansere var den legendariske Vaslav Nisjinskij, Serge Lifar, Leon Woizikovskij, Anton Dolin, Tamara Karsavina, Olga Spessivtseva (Spessiva), Lydia Sokolova, Alexandra Danilova og Anna Pavlova

Koreografene var blant andre Mikhail Fokine, Vaslav Nisjinskij og hans søster Bronislava Nisjinska, Léonide Massine og George Balanchine. Disse skapte nye verk sammen med komponister som Stravinskij, Prokofjev, Ravel, Debussy, Erik Satie, Manuel de Falla og Francis Poulenc og kunstnere som: Aleksandr Benois, Léon Bakst, Picasso, Matisse, Georges Braque, Giorgio de Chirico og Georges Rouault, og

Betydningsfulle samarbeid og nyskapte verk

Djagilevs Ballets Russes eksisterte fra 1909 til Djagilevs død i 1929. Kompaniet presenterte og turnerte med hele 68 balletter, hvorav en stor andel var nyskapte verk som imponerte, sjokkerte og drev ballettens uttrykk videre. Noen koreografier av særlig betydning er for eksempel:

  • Sylfidene (Michel Fokine, 1909)
  • Petrusjka (Michel Fokine, 1911)
  • En fauns ettermiddag (Vaslav Nisjinskij, 1912)
  • Våroffer (Vaslav Nisjinskij, 1913)
  • Den tresnutede hatt (Leonid Massine, 1919)
  • Pulcinella (Leonid Massine, 1920)
  • Les Noces (Bronislava Nisjinska, 1923)
  • Apollon Musagetes (Giorgi Balantsjivadzej/George Balanchine, 1928

Ballet russes' forestillingsrepertoar ble skapt i samarbeid mellom samtidens fremste kunstnere innen koreografi, komposisjon, design og visuell kunst og på den måten ble ulike kunstartene gjensidig beriket av hverandre over en lang periode som skulle få stor betydning for ballettens videre utvikling i det 20. århundre.

Det er utgitt en rekke bøker som omhandler Djagilevs liv, og det er også blitt laget flere TV-produksjoner og filmer. Den Norske Opera & Ballett fremførte i 1985 Ulf Gadds ballett Diaghilevs Ballets Russes med stor suksess.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Buckle, Richard: Diaghilev, 1979, isbn 0-297-81377-3
  • Garafola, Lynn: Diaghilev's Ballets russes, 1989, isbn 0-19-507604-4
  • Haskell, Arnold L.: Diaghileff: his artistic and private life, 1935
  • Lifar, Serge: Serge Diaghilev: his life, his work, his legend: an intimate biography, 1940

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg