Sergej Djagilev

Anon. begrenset

Sergej Djagilev, russisk impresario som før den første verdenskrig brakte vest-europeisk kunstliv i kontakt med russisk, særlig gjennom gjestespill av opera og ballett. Presentasjonen i Paris 1909 av de ledende dansere fra Moskva og St. Petersburg ble en enestående triumf, og etter gjentagelser de følgende år førte den til dannelsen av Ballets Russes de Diaghilev, som han ledet til sin død og fullstendig fornyet vestlig ballett med.

Under den første verdenskrig brøt Djagilev forbindelsen med Russland. Verken han eller ensemblet vendte siden tilbake. Deres base ble Monte Carlo. Enrico Cecchetti trente danserne i lange perioder. Etter hvert kom det dansere av vestlig opprinnelse inn i balletten, men de tok ofte russiske navn: Lydia Sokolova het egentlig Hilda Munnings.

Djagilev var selv dilettant, men uovertruffen i å finne frem til nye talenter fra ulike kunstarter og få dem til å arbeide sammen. Blant Djagilevs ledende dansere var den legendariske Vaslav Nisjinskij, Serge Lifar, Leon Woizikovskij, Anton Dolin, Tamara Karsavina, Lydia Lopokova, Olga Spessivtseva (Spessiva), Lydia Sokolova, Alexandra Danilova og – en kort tid – den konservative Anna Pavlova, som siden begynte for seg selv. Koreografene var blant andre Mikhail Fokin, Nisjinskij og hans søster Bronislava Nisjinska, Leonid Massine og George Balanchine. Disse ble så brakt til å arbeide sammen med billedkunstnere som Alexandre Benois, Leon Bakst, Picasso, Matisse, Georges Braque, Giorgio de Chirico og Georges Rouault, og komponister som Stravinskij, Prokofjev, Ravel, Debussy, Erik Satie, Manuel de Falla og Francis Poulenc.

Verk av historisk betydning som Sylfidene (Fokin, 1909), Petrusjka (Fokin, 1911), En fauns ettermiddag (Nisjinskij, 1912), Våroffer (Nisjinskij, 1913), Den tresnutede hatt (Massine, 1919), Pulcinella (Massine, 1920), Les Noces (Nisjinska, 1923) og Apollon Musagetes (Balanchine, 1928) var blant de 68 balletter Ballets Russes presenterte. De ulike kunstarters gjensidige befruktning gjennom balletten fikk kunstneriske konsekvenser ut over denne; det ble sagt at om teateret hadde brent under en av de store Djagilevpremierer i 1920-årenes Paris, ville halvparten av Europas kunstneriske og intellektuelle elite ha strøket med.

Det er utgitt en rekke bøker som omhandler Djagilevs liv, likeledes flere TV-produksjoner og filmer. Den Norske Opera fremførte 1985 Ulf Gadds ballett Diaghilevs Ballets Russes med stor suksess.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.