Russisk teater utviklet seg gradvis fra middelalderen og frem til 1800-tallet. Det har sannsynligvis eksistert religiøse ritualer med røtter i førkristen tid, og restene av disse ble kalt skomorokhi. De bestod av gjøgleropptredener, bruk av dukker og historiefortelling og ble forbudt under tsar Aleksej Mikhajlovitsj i 1648, men døde ikke helt ut før på slutten av 1700-tallet. Det eksisterte også ikke-rituelle folkelige farser som tok opp politiske og sosiale forhold. Et kirkelig støttet teater som skulle fremføre bibelske og historiske allegoriske spill, utviklet seg på 1600- og det tidlige 1700-tallet på initiativ av klerikale medlemmer av Kiev-akademiet (nåv. Ukraina). Et hoffteater ble grunnlagt i 1672 under tsar Aleksej Mikhajlovitsj etter at han hadde skiftet syn på teater og var gått over fra å bekjempe det til å fremme det. Han inviterte lutheranere til å fremføre et repertoar med bibelske motiver og også omarbeidede elizabethanske skuespill.
Peter den store ble kjent med teater under sine utenlandsreiser og tok initiativet til et offentlig teater med egen bygning fra 1702. En av de toneangivende skuespillerne var den tyske trupplederen Johann Kunst, og det ble oppført dramatikk på russisk og tysk. Moskva-ensemblet ble flyttet fra Moskva til St. Petersburg. I første halvdel av 1700-tallet ble commedia dell'arte introdusert, og den italienske perspektiv- og kulissescenen fikk innpass. Det første permanente offentlige teater kom i drift fra 1756. Det ble spilt komedier og tragedier i Molières stil, og en russisk komedietradisjon ble etablert.
Katarina den store så på teater som en skole for utviklingen av nasjonal selvforståelse. Hun skrev selv historiske skuespill og satiriske komedier. I 1771 lot hun St. Petersburgs Bolsjoj-teater (i dag: Mariinskij-teateret) bygge, og i 1779 ble den keiserlige skolen for skuespillerutdanning grunnlagt. Et eget teater basert på livegne utviklet seg også. Det dannet basis for en del av det russiske profesjonelle teaters fremvekst ved at noen av dem ble betraktet som talentfulle og ble gitt teaterarbeid som oppgave av sine aristokratiske herrer. På slutten av 1700-tallet ble repertoaret i russisk teater delvis preget av den tyske borgerlige dramatikeren Kotzebue, som selv hadde en stor del av sin karriere i Russland. Den russiske komedie- og vaudeville-tradisjonen utviklet seg sterkt etter fransk mønster.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.