postimpresjonisme

Paul Cézanne var en av postimpresjonismens frontfigurer og blant annet dette landskapsbildet fra 1904 er illustrerende for hans videreutvikling av impresjonistiske teknikker.
Vincent van Gogh var en viktig postimpresjonist og en forløper til ekspresjonismen. Her eksemplifisert med Stjernenatt fra 1889.
Av .
Dette landskapsbildet fra 1888 av Georges Seurat er et fremtredende eksempel på pointillismen som også hører med blant postimpresjonismens ulike stilretninger.

Postimpresjonisme er en fellesbetegnelse for de forskjellige kunstretningene som utviklet seg i Frankrike etter impresjonismen fra midten av 1880-årene og frem til fauvismens gjennombrudd omkring 1905. Postimpresjonismen omfatter blant annet følgende stiler og bevegelser:

Faktaboks

Uttale
post-impresjonˈisme
Etymologi

av post- og impresjonisme

Fellestrekk

De fleste av de postimpresjonistiske kunstnerne startet opprinnelig som impresjonister, men etter hvert markerte de et klart brudd med denne stilen ved å søke et mer subjektivt uttrykk og en mer eksperimentell behandling av maleriets formale virkemidler. Blant annet innførte de et nytt fokus på geometriske eller forvrengte former, dekorative mønstre og unaturlige eller vilkårlige farger. I tillegg ønsket de å frigjøre seg fra tradisjonelle temaer og motiver.

Gjennom sine subjektive og frie fremstillinger av verden rundt dem ble klassiske og akademiske normer avvist i vesentlig større grad enn det som hadde blitt gjort tidligere, og av denne grunn har de også blitt ansett som pionerene for kunsthistoriens første virkelige avantgarde-bevegelser.

Viktige kunstnere

De viktigste kunstnerne var Paul Cézanne, Georges Seurat, Paul Gauguin og Vincent van Gogh, som på hver sin måte sto i fronten for utviklingen av postimpresjonismens ulike retninger. Eksperimenteringen med farger, former og linjer hos van Gogh og Gauguin var i hovedsak motivert av å øke bildenes ekspressive kvaliteter. De ønsket å uttrykke personlige følelser og spirituelle eller symbolske temaer gjennom kunsten, mens Seurat og Cézanne hadde en mer analytisk arbeidsmetode hvor struktureringen og bearbeidelsen av de formale virkemidlene i seg selv var det viktigste.

Med andre ord hadde de to sistnevnte en intellektuell fremfor intuitiv tilnærming som blant annet involverte utforminger av møysommelige systemer basert på fargeteorier og -mønstre. På denne måten ble van Gogh og Gauguin viktige forløpere for senere bevegelser som fauvismen og ekspresjonismen, mens Seurat og spesielt Cézanne hadde stor betydning for kubismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg