Willem van de Velde, den yngre. Stille sjø, uten år. Olje på treplate, 27 x 32 cm.

Marinemaleri er en sjanger innen malerkunsten som har store skip eller små båter, hav og havn, handel og sjøfolk som motiv i forskjellige belysninger og værlag. En forkortet betegnelse er marine, en eldre betegnelse er sjøstykke.

Faktaboks

uttale:
marˈinemaleri

Kjennetegn

William Turner. Snøstorm, 1842. Olje på lerret, 91,4 x 121,9 cm. Tate Britain.
Av .

Hovedelementet i det tradisjonelle marinemaleriet er saltvann, ferskvann eller brakkvann. Et fartøy spiller nesten alltid en sentral rolle i bildets fortelling. Mennesker kan være om bord på et skip eller befinne seg på land, men synlig menneskelig aktivitet er ikke et krav.

Marinemaleriet henter sine motiver fra havet, kysten og elve- og fjordmunninger, men kan inkludere alle slags arbeidssituasjoner på båter og i havneanlegg, eller aktiviteter langs kanaler og på innsjøer. Skip i havsnød, skipsforlis og sjøslag eller skildringer av hav og himmel under alle slags værforhold danner andre motiviske muligheter.

Avgrensninger

Johan Christian Dahl. Skipbrudd ved den norske kyst, 1832. Olje på lerret, 71,2 x 111,3 cm.

Det kan falle vanskelig å trekke en klar grense mellom landskapsmaleri og marinemaleri. Vannflater danner landskaper i seg selv, men blir i mange marine bilder supplert med kystlinje eller bygninger i en havn, alternativt naturlandskap eller dyrket mark.

En annen avgrensning gjelder historiemaleriet. Marinemaleriet kan inkludere historiske hendelser. Det kan være hendelser i samtiden eller en hendelse av litterær, bibelsk eller mytologisk art. Hvis den historiske hendelsen skildrer et sjøslag, kan et marinemaleri også kategoriseres som et slagmaleri.

Skutemaleriet, som er et portrett av et navngitt skip, er en undergruppe av marinemaleriet.

Format, ytre mål og teknikk

Caspar David Friedrich. Livsstadier, 1835. Olje på lerret, 72,5 x 94 cm. Museum der bildenden Künste, Leipzig.

Et marinemaleri har vanligvis et rektangulært format. Men de ytre målene kan variere mye, fra små skisser til monumentale fremstillinger.

Siden 1600-tallet er de fleste malerier med sjø og båter som motiv utført med oljefarger på treplate eller lerret. Studier og skisser blir ofte utført med blyant på papir. Ellers er vannfarger, gouache og blekk på papir benyttet i mindre arbeider.

Tidlige eksempler på marine motiver

Motiver som har med sjø og båter å gjøre, har blitt anvendt i frittstående kunstverk eller som dekor på bruksgjenstander i tidlige sivilisasjoner og europeiske kulturområder.

  • Flere helleristninger i skandinaviske land viser båter eller skip i stilisert form.
  • Dekor på greske vaser fra antikken inneholder mange opplysninger om sjøfart og handel.
  • Fra europeisk middelalder peker Bayeuxteppet seg ut med flere fremstillinger av båter.
  • I sammenheng med sjøfartens ekspansjon utenfor Europa på 1500-tallet ble det laget sjøkart, som ble dekorert med skip og ornamentale mønstre av marin art.

Marinemaleriet i Nederland

Claude Monet. Impresjon, soloppgang, 1872. Olje på lerret, 48 x 63 cm. Musée Marmottan, Paris.
Havnen i Le Havre

Det var først på 1600-tallet at marinemaleriet ble utviklet som selvstendig sjanger. Ikke minst oppnådde det økt popularitet i Nederland, som hadde fiskeri som næringsvei, og som drev med internasjonal skipsfart som ble beskyttet av en krigsflåte. Etablering av et åpent kunstmarked for borgerlige kjøpere var også viktig.

  • Hendrick Cornelis Vroom (1562-1640) introduserte den realistiske tilnærmingen. Hans etterfølgere baserte seg på observasjoner fremfor skjematiserte formler.
  • Jan van Goyen og Salomon van Ruysdael utvidet sjangerens muligheter. De var ikke bare fascinert av kysten, men av elveløp og kanaler, og ikke minst var de opptatt av studiet av skyer og lysets endringer i sol, tåke eller regnvær.
  • Willem van de Velde, far og sønn med samme navn, var med på å skyve interessen fra gjengivelsen av skip til skildringen av værets skiftninger, fra vindstille til storm og fra det åpne hav til strender og kanaler.

1800-1850

Hans Gude. Frisk bris, 1876. Olje på lerret, 129 x 202 cm. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

I første halvdel av 1800-tallet, romantikkens periode, satte kunstnerne motiver fra sjø og skipsfart inn i en eksistensiell kontekst. Erkjennelsen av de farer som truet individets liv kom i forgrunnen. Livets forgjengelighet satt opp mot naturens evighet går igjen som tema i mange bilder. Sjøfartens betingelser dannet et realistisk bakteppe. Sjøkart og sjømerker var mangelfulle, fyrlyktene kunne svikte. Feilnavigering kunne føre til grunnstøting og havari. Mytteri eller kapring i åpen sjø var andre farer. Uvær kunne lede til at skip gikk ned.

  • Joseph Mallord William Turner viser i maleriet Snøstorm (1842) hvordan snø og røyk danner en sentrifugal virvelvind omkring en hjuldamper i tung sjø. Motivet symboliserer menneskets underlegne kamp mot naturkreftene.
  • Johan Christian Dahl fremstiller i Skipbrudd ved den norske kyst (1832) hvordan mannskapet prøver å redde lasten. Livskampen mot naturkreftene blir beskrevet.
  • Caspar David Friedrich sammenligner i maleriet Livsaldrene (1835) mennesker i forskjellige aldersgrupper med skip i horisonten, som igjen symboliserer stadier på livets vei.

1850-1900

Edvard Munch. Melankoli, antagelig 1892. Olje på lerret, 64 x 96 cm.

Fra midten av 1800-tallet gled marinemaleri og landskapsmaleri mer og mer over i hverandre. Skip eller båter, det sentrale kjennetegnet i det eldre marinemaleriet, ble ofte skjøvet i bakgrunnen.

  • Claude Monet var først og fremst opptatt av hvordan kystlandskapet endrer preg under påvirkning av dagslys, vind, tåke og gjenskinn fra reflekterende vannflater.
  • Hans Gude fremhevet gjerne motlys og silhuetter i sine stemningsfulle bilder fra fjorder og sjønære områder.
  • Christian Krohg ønsket å trekke betrakteren inn i det som skjer i bildet.
  • Edvard Munch benyttet strandlinjen mellom Borre og Åsgårdstrand som bakgrunn i mange malerier fra 1890-årene.

Etter 1900

Christian Krohg. Bergens våg, 1884. Olje på lerret, 62,5 x 86 cm.

Fremover på 1900-tallet interesserte mange kunstnere seg for motiver med yrkesfiskere til sjøs eller landligge, ofte i kombinasjon med formal og fargemessig eksperimentering.

Strender og badende barn og voksne er et annet motiv med lange historiske røtter, som fikk fornyet behandling og tolkning i den moderne kunsten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Archibald, E.H.H (2000). The Dictionary of Sea Painters of Europe and America (3. utg.). Woodbridge: Antique Collectors´ Club
  • Cordingly, David (1996). Marine Painting. London: Oxford University Press
  • Gaunt, William (1975). Marine Painting. A Historical Survey. London: Secher & Warburg
  • Grøtvedt, Paul (1999). For fulle seil. Marinemaleriet i norsk billedkunst. Oslo: Stenersens forlag
  • Laundal, Øystein (1999). Havet. Hav og kyst i norsk malerkunst. Oslo: Dreyer Grøndal
  • Russell, Margarita (1983). Visions of the Sea. Hendrick C. Vroom and the Origins of Dutch Marine Painting. Leiden: Leiden University Press

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg