Naum Gabo, russisk-amerikansk billedhugger, studerte i 1910–14 i München, først medisin, siden kunsthistorie. Han oppholdt seg i Oslo i 1914–17 sammen med broren Antoine Pevsner. Årene 1917–20 underviste han sammen med Vasilij Kandinskij i Moskva. I 1920 utgav han Realist Manifesto, en proklamasjon for den frie kunst hvor tid og rom er forklart som de fundamentale krefter i kunsten.

Gabo arbeidet med skulptur fra 1916. Kinetisk skulptur (1920) bestod av en vibrerende stålfjær. I løpet av 1920-årene fjernet han seg fra sine mekaniske mobiler, men arbeidet hele tiden med dynamiske rytmer og spenningsfelt, arrangert av plater, glasstråder og metall i spiral- og sirkelform. Lysvirkningen er med på å gi disse arbeidene en immateriell og sfærisk effekt. I 1928 arbeidet han en kort tid ved Bauhaus. Årene 1932–35 sluttet han seg i Paris til gruppen Abstraction-Création, og utgav i 1936 tidsskriftet Circle i London. Under krigen oppholdt han seg i Storbritannia, men var fra 1946 bosatt i USA, hvor han var professor ved Harvard.

I Norge finnes Sfærisk konstruksjon ved Munchmuseet i Oslo og Kvinnehode ved Universitetet på Blindern, begge avduket i 1968. Gabo arbeidet også med arkitektur, maleri og ballett, og står som en av de ledende nonfigurative skulptører.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.