Kopp
Russisk kopp (kovsh) i sølv og vindusemalje fra perioden 1908–1926
Kopp
Av .

Russisk kunsthåndverk har en lang og rik tradisjon. Tilnærmingen til Europa fra omkring 1700 påvirket utformingen av arkitektur og gjenstandskultur. Gullsmedkunsten er et fagområde der Russland markert seg i mange hundre år. I Moskva og østover har det tradisjonelle russiske kunsthåndverket vært inspirert av den fargerike folkekunsten med sine overdådige blomstermotiver. På 1900-tallet opplevde Russland stagnasjon innen design og kunsthåndverk.

Inspirert av fransk kunsthåndverk

Kandelabre
Et par russiske kandelabre utført etter den franske arkitekten Charles Perciers tegninger. Utført i St. Petersburg omkring år 1800.

Fra 1703 da Peter den store grunnla St. Petersburg, har kunsthåndverket i denne delen av Russland nærmet seg det vesteuropeiske. Franske håndverkere som ble tilkalt da St. Petersburg skulle bygges opp, påvirket de russiske. Vi ser det tydelig i gullsmedkunsten, møbelhåndverket og arkitekturen. St. Petersburg vokste raskt til en av Europas fremste residensbyer. Man følte seg tiltrukket av prakt og monumentalitet, og møblene ble laget slik at de passet inn i de overdådige palassene som ble bygd utover på 1700-tallet. Antoine Rojbarte var ansvarlig for å innrede de kongeliges soverom i St. Petersburg. Ny var skikken om å la de bli en del av de formelle suitene. Samtidig etablerte flere aristokrater egne snekkerverksteder.

Møbelkunst

Etter et kongelig dekret i 1722 ble det organisert 44 håndverkslaug. Hensikten var å skolere og profesjonalisere håndverkene slik at de på sikt skulle komme på samme nivå som de utenlandske. Tsaren la til rette for at møbelsnekkere skulle få de beste arbeidsvilkårene. De fikk satt opp boliger på bekostning av staten og fikk to års lønn i tiden de etablerte verksted.

Giacomo Querenghi var inspirert av antikkens idealer, formidlet av Andrea Palladio. I særklasse var Katarina den stores tronstol i Vinterpalasset, tegnet av Querenghi. Den overdimensjonerte stolen i forgylt tre var utstyrt med dobbeltørn og krone, både i skåret tre og som mønstret møbelstoff. Keiserinnen ervervet også møbler av tyskeren David Roentgen, kjent for sine skjulte mekaniske finesser.

Russland ekspanderte kraftig under Katarina den store. Møbelsnekkeren Christian Meyer som kom fra København, var keiserinnens favoritt. Han ble av samtiden betraktet som en av de fremste. Meyer laget møbler til flere av hennes residenser. I arbeidene fra det sene 1700-tallet ser vi fransk påvirkning. Stringent form, rikelig med brennforgylt bronsedekor og intrikat, symmetrisk intarsia kjennetegner spillebord og andre møbler. Charles Cameron var en annen av keiserinnens favoriserte hoffsnekkere. Han lot seg inspirere av antikken, men også av kinesisk kunst, som var høyeste mote under 1700-tallet.

Typisk for håndverket i Sibir var artefakter i ben. Osip Dudin var kjent for å lage sjakkbrett, kister, kuriosakabinetter og mye annet. Både form og dekor hadde koblinger til russisk folkekunst, samtidig som europeiske influenser var til stede.

Byen Tula sør for Moskva var kjent for sine verksteder med fokus på produkter i metall. Det ble laget rustninger, men også møbler i stål. Langs Volga fantes også mange håndverkere. Johann Franz Dunker utstyrte flere kongelige boliger med dekorative skulpturer og balustrader, som til Vinterpalasset. Interiører, møbler, kandelabre og andre kostbarheter ble utstyrt i marmor, agat, porfyr, malakitt, og halvedelstener fra Ural.

Borgerlig og keiserlig stil

Smykke
Smykke i gull og emaljert sølv. Utført av mester Fedor Afanasjev for Fabergé i 1890.

Norske håndverkere skal også ha jobbet i St. Petersburg. I 1795 laget Bergens-gullsmeden Ditmar Kahrs en snusdåse i gull med innlagt malakitt, og portrett av tsar Paul 1.s seks barn på lokket. Portrettet var opprinnelig laget av den engelske hoffgravøren James Walker.

Parallelt med hoffstilen oppstod det en mer borgerlig stil på 1800-tallet med bjørk som det mest brukte materialet. Denne franskinspirerte empirestilen slo også igjennom i porselens- og glassgjenstandene, for ikke å snakke om i gullsmedkunsten. I første halvdel av 1800-tallet fulgte man i St. Petersburg-området de internasjonale motestilene. I Moskva-området derimot ble det holdt fast ved den russiske tradisjonen. Dette gav seg særlig utslag i gullsmedkunsten og dets paradegren – emaljen.

Ivan Khlebnikov, Pavel Ovtsjinnikov og Peder Ivanovitsj Rückert var alle ledende gullsmeder i hovedstaden under andre halvdel av 1800-tallet. Sølv i maleremalje og filigran var ofte brukte teknikker. Fargebruken var kraftig, dominert av blå i ulike toner, likt de kinesiske emaljearbeidene. Små tredelte ikoner i portabel størrelse for bruk på reise med motiver av Sankt Georg og erkeenglene Gabriel og Mikael var populære. Den tradisjonelle russiske koppen kalt kovsj, vanligvis båtformet og med langt håndtak, ble det også laget mange av.

Fabergé ledet an i St. Petersburg med sine nyklassisistiske gjenstander med en enkel og markant emaljedekor. Firmaet som ble etablert av Gustav Fabergé i 1842, la grunnlaget til en av historiens fremste gullsmedbedrifter. Sønnen Peter Carl Fabergé overtok driften i 1872. I særklasse er de kongelige påskeeggene som ble gitt i gave i tsarfamilien i perioden 1885–1916. Disse uhyre eksklusive gjenstandene var kunstnerisk og teknisk utfordrende å lage. De involverte en rekke teknikker, som siselering, støping, emaljering, juvelerarbeid og mekaniske løsninger. Flere av Fabergé-eggene hadde overraskelsesmomenter som lyd og bevegelige elementer.

Under Det russiske imperiet (1552–1917) fantes flere fabrikker som laget standardiserte møbler, lignende de i bøyetre fra Gebrüder Thonet. Den russiske jugendstilen var påvirket av egne tradisjonsmøbler og fransk art nouveau. Som i mange andre europeiske land ble det produsert møblementer i tilbakeskuende stiler, som nyklassisisme og nyrokokko.

1900-tallet

Det tidlige 1900-tallet var preget av politisk uro. Den russiske revolusjonen i 1905 førte til opprettelsen av Statsdumaen, som var landets første lovgivende forsamling med folkerepresentasjon. Til tross for en mindre demokratisering i samfunnet hadde befolkningen fått nok, og i 1917 begynte Den russiske revolusjon. Tsar Nikolaj 2. måtte abdisere, og bolsjevikpartiet tok makten. Året etterpå ble tsaren og hans familie henrettet. I 1918 tok bolsjevikene Det russiske kommunistparti som navn. Russland ble delrepublikk i Sovjetunionen, som ble opprettet i 1922.

Progressiv utdannelse

I 1920 åpnet en høyere kunst- og teknikkutdannelse i Moskva, forkortet VKhUTEMAS. Tanken var at denne spesialiserte skolen skulle bidra til at kunstnere, professorer og bedriftsledere kom til å arbeide parallelt med industrien og høyere utdannelse. Målet var at de kunne fullføre statens mål om høyere effektivitet og produksjon i samråd med politikerne. Ideen om «kunsten i produksjonen» var allerede drøftet av avantgarden før revolusjonen.

Avantgardistiske plakater

Plakat

Josif Abramovitsj Ganf (Jang)s plakat over femårsplanen (пятилетний план) fra 1932 er utført i tidstypisk collage der svart og rødt dominerer.

Kommunistpartiet kom til å få stor påvirkning på all kunst, arkitektur og kunsthåndverk. Staten ble også en stor bestiller av produkter som gagnet den politiske ideologien. 1920-årene var en særs spennende periode for sovjetisk kultur. Avantgardistiske uttrykk avløste og overgikk hverandre.

Politisk propaganda var et verktøy som kommunistene visste å bruke. I perioden 1921–1928 førte staten en ny økonomisk politikk (NEP), der gjenoppbygging av industrien stod sentralt. Iverksettelsen av femårsplanen i 1928, det planøkonomiske systemet der det offentlige tok kontroll over produksjonsmidler og tjenester, formet straks kulturen.

Sergej Eisensteins stumfilm Panserkrysseren Potemkin (1925) fikk stor påvirkning på øvrig kunst. Bruken av montasjeteknikken smittet over på maleriet og ikke minst plakatkunsten.

Stor betydning hadde telegrambyrået Rosta, grunnlagt i Moskva i 1918. Plakater som fremmet kommunistenes sak, og som skildret aktuelle hendelser, ble satt opp i butikkvinduer rundt omkring i byen. Året etter etableringen begynte Vladimir Majakovskij jobbe for byrået. Hans dikt og tegninger ble trykket og spredd ut til allmennheten. Av Rostas kunstnere var Vladimir Lebedev den viktigste. Tidlige plakater var i futuristisk stil, med stiliserte figurer og tekster i collage. Etter hvert ble uttrykket mer lekent. Motiver som arbeidere, matroser og militære bygde opp proletariatet og det politiske fellesskapet. Under de urolige årene frem til 1921 tegnet Lebedev også karikaturer over borgerskapet og høytstående militære. Fordi kollektivet trumfet individet, hadde Rostas kunstnere som policy å ikke signere sine arbeider.

Avantgarde-design

Tallerken

Tallerken i såkalt revolusjonsporselen, designet av Sergej Vasiljevitsj Tsjekhonin i 1918 for Den statlige porselensfabrikken.

Tallerken

Abstrakte sovjetiske kunstnere som polsk-ukrainske Kazymyr Malevytsj påvirket utviklingen i ferdigvareindustrien. Den suprematistiske kunsten, og senere den konstruktivistiske, la grunn til en ny type dekor og mønster, deriblant til porselen og tekstiler. Den statlige porselensfabrikken i Petrograd (Leningrad fra 1924) produserte tidlig i 1920-årene kopper, fat og mye annet i en helt ny stil. Dekorer utført av Nikolaj Sujetin var fortolkninger av den abstrakte kunsten. Det ble også laget så kalt revolusjons-porselen, med motiver som manifesterte kommunismen, samtidig som de kunne ha elementer fra folkekunsten.

Inspirasjon og påvirkning kom i stor grad utenfra. El Lisitskij, som hadde utdannelse fra Tyskland, flyttet i 1914 tilbake til Sovjetunionen. Møtet med Malevytsj påvirket ham. Som lærer, kunstutøver og teoretiker farget han landets avantgarde og gjorde den internasjonalt kjent. Vladimir Tatlin (Volodymyr Tatlin) fikk betydning som både billedkunstner og arkitekt. Som lærer hadde han fokus på interaksjon mellom mennesket og gjenstandens form og materiale.

Ljubov Popova, som opprinnelig var maler, arbeidet i perioden fra 1921 til 1924 innen flere fagområder, deriblant tekstil-, bok- og porselensdesign. Møtet med teaterdesign fikk henne til å interessere seg for tekstiler i særdeleshet. Sammen med kollegaen Varvara Stepanova eksperimenterte hun med tekstiltrykk ved Den første statlige tekstilfabrikken. I retrospektiv blir Popova sett på som en av de viktigste i den sovjetiske avantgarden.

Totalitære tendenser

De totalitære sidene ved det sovjetiske regimet ble tydeligere med den andre femårsplanen som påbegynte i 1932. Det avantgardistiske uttrykksmåtene ble undertrykket til fordel statens innflytelse. Foto-collage i plakatkunsten, som heroiserte arbeiderklassen og fremhevet kommunistpartiet, ble alt vanligere.

Fra 1920-årene var det mindre møbler og annet utstyr tegnet til borgerskapet, lignende det som ble laget før revolusjonen. Kommunistpartiet ønsket å bidra til at den jevne borger skulle få ta del av samfunnsgodene. Arkitekter og andre planla for funksjonelle og rimelige boliger, møbler og bruksgjenstander, som var enkle og rasjonelle å produsere. Seksjonsmøbler som kunne kombineres til ulik bruk, begynte å bli vanlige. Staten la på så måte til rette for en type standardisering som speilet arbeiderklassens behov.

Avantgarden, konstruktivismen og rasjonalismen ble i 1930-årene forlatt til fordel nyklassisismen. Bygninger og interiører i eksklusiv art deco-stil ble prioritert i anledning statusprosjekter, deriblant tidsskriftet Pravdas hovedkvarter i Moskva og Gorkij-teateret, begge fra perioden 1930–1935. Mest kjent er likevel Moskvas tunnelbanestasjoner, rikt dekorert med skulpturer, mosaikker, malerier, enorme lysekroner, i tilsvarende kvalitet som tsarfamilienes palasser. Tyske Bauhaus synes samtidig å ha påvirket russisk møbelindustri, da stålrørsmøbler ble alt vanligere i 1930-årene.

Krigens dilemma

plakat
Propagandaplakat tegnet av Viktor Koretskij, datert 1965.

Andre verdenskrig var et hardt slag for sovjetisk ferdigvareindustri. I stedet for møbler og andre produkter ble fabrikkene innstilt på å levere produkter til krigsapparatet. Det første tiåret etter krigen var særs vanskelig da industrien ikke kunne levere nok til den voksende befolkningen. Staten ønsket heller å satse på utbygging av tungindustrien. Denne skulle forsyne sektorer som hadde behov for teknologi og materialer til krevende byggeprosjekter. Varer ble derfor kraftig rasjonert, noe som førte til utstrakt svartebørshandel.

Plakatkunsten stod fortsatt sterkt i tiden preget av den kalde krigen. Ledende var propagandakunstneren Viktor Koretskij (Koretskyj). Inspirert av John Heartfield fotograferte han iscenesatte situasjoner som skulle ligne på bilder fra kinofilm. Fotografiene la grunnlag for fotomontasjer i en stil tilsvarende den nazistene brukte. Sentrale motiver var heroiske fremstillinger av sovjetiske arbeidere, eller så malte de opp et fiendebilde. Opplagene var store, fra noen titusener til flere hundre tusen.

VNIITE

Fra midten av 1950-årene var sovjetisk økonomi en av verdens største. Varer tilpasset den vanlige borgers liv ble masseprodusert. Levestandarden økte betraktelig. Viktig for utviklingen av sovjetisk design var Jurij Solovjev. Han initierte AKhB, som var et byrå for spesialisert arkitektur og kunst. Senere ble Solovjev direktør for VNIITE, et forskningsinstitutt for «teknisk estetikk». Instituttets rolle var å kartlegge hvilke behov som fantes, for så utvikle nye produkter.

Parallelt med økonomiske reformer i 1965 løsnet staten på restriksjoner som styrte private initiativer. Det ble enklere for bedriftene å utvikle produksjonen med tanke på personlig profitt. I perioden mellom 1962 til 1978 åpnet VNIITE ti kontorer rundt omkring i Sovjetunionen, der alle hadde sin spesialisering. Institutt for møbeldesign og teknologi, likeså institutt for lys og vitenskap, ble opprettet. Initiativene samlet forskere med så ulik bakgrunn som filosofer, kunstkritikere, arkitekter og ingeniører. Etter hvert formet VNIITE et vitenskapelig grunnlag tilpasset sosialistisk ideologi og femårsplanen. Interessant var VNIITE-PT, en taxi med glidedør på midten av karosseriet. Dette var en typisk bybil med store vindusflater og god mobilitet for passasjerene. Bilen som ble designet av Jurij Dolmatovskij, Aleksandr Olsjanetskij og A. Tsjernjajev i 1963–1965, ble laget i kun to eksemplarer. Idégrunnlaget var senere å se i andre vestlige biler.

I 1965 ble VNIITE medlem av International Council of Societies of Industrial Design (ICSID). Tilnærmingen til vestlige land var viktig for å styrke faglig kompetanse og for å presentere produkter internasjonalt. I 1975 var landet vert for den 9. ICSID-kongressen, der 750 utenlandske spesialister fra 32 medlemsland deltok.

Konsumermarkedet

Parallelt med VNIITEs forskning og initiativer foregikk mye av produksjonen i mindre fabrikker rundt omkring i landet. Ikke sjelden oppsøkte partifunksjonærer spesialiserte firmaer med produkter tatt med hjem fra utenlandsreiser. Der ble de demontert og gransket i detalj. Etterpå laget fabrikken tilsvarende produkter, men ofte forenklede i konstruksjon og uttrykk, for å tilpasses det egne produksjonsapparatet.

Vjatka, som opprinnelig laget våpen, produserte fra 1957 VP-150, en nærmest identisk kopi av Vespa 150 GS. Produksjonen av scooteren opphørte omkring 1966 etter klager fra Piaggio. Da hadde den russiske kopien allerede solgt i rundt 300 000 eksemplarer. Likeså opplevde Tetra Pak å få sine tetrahedron-formede melkekartonger plagiert.

I perioden 1970–1979 ble det produsert rundt én million biler årlig. Populære bilmerker var Moskvitsj og Lada. Sistnevnte samarbeidet med Fiat. I 1960- til 1980-årene ble det eksportert relativt mange sovjetiske biler til Norge, da de hadde konkurransedyktige priser.

Det finnes flere eksempler på produkter der bærekraft var i søkelyset. I 1980-årene ble det utviklet en sammenleggbar turkopp til flergangsbruk. Det skyldes at det fantes lite engangsartikler på det russiske markedet den gangen. Både øl, vin og alkoholfrie drikker ble solgt direkte fra drikkeautomater.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Trombly, Margaret Kelly (2017). Fabergé and the Russian Crafts Tradition : An Empire Legacy, Thames & Hudson
  • McLeod, Virginia ed. (2018). Designed in the USSR 1950–1989, Phaidon
  • Bütchen, Daniela (2013). Propaganda! Russiske og norske plakater 1920–1939, Press
  • Krasnyanskaya, Kristina & Alexander Semenov (2020). Soviet Design: From Constructivism to Modernism 1920–1980, Scheidegger & Spiess
  • Guseva, Natalya & Tatyana Semyonova (2015). Russian eighteenth-century furniture in the Hermitage collection, The State Hermitage Publishers
  • Sankova, Alexandra & Olga Druzhinina (2018). VNIITE : Discovering Utopia : Lost Archives of Soviet Design, Unit Editions
  • Wolf, Erika (2012). Koretsky : The Soviet Photo Poster : 1930–1984, The New Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg