Etter cirka 1700 har det russiske kunsthåndverket vært delt i to ulike tradisjoner. I Moskva og østover har det tradisjonelle russiske kunsthåndverket vært inspirert av den fargerike folkekunsten med sine overdådige blomstermotiver. Fra 1703 da Peter 1 grunnla St. Petersburg, har kunsthåndverket i denne delen av Russland nærmet seg det vesteuropeiske, og særlig det franske, fordi håndverkere fra Frankrike ble tilkalt da St. Petersburg skulle bygges opp til å bli en av Europas fremste residensbyer. Man følte seg tiltrukket av prakt og monumentalitet, og møblene ble laget slik at de passet inn i de overdådige palassene som ble bygd utover på 1700-tallet.

Parallelt med denne hoffstilen oppstod det en mer borgerlig stil på 1800-tallet med bjørk som det mest brukte materialet. Denne franskinspirerte empire-stilen slo også igjennom i porselens- og glassgjenstandene, for ikke å snakke om i gullsmedkunsten. I første halvdel av 1800-tallet fulgte man i St. Petersburg-området de internasjonale motestilene, mens man i Moskva-området holdt fast ved den russiske tradisjonen. Dette gav seg særlig utslag i gullsmedkunsten og dets paradegren – emaljen. P. C. Fabergé ledet an i St. Petersburg med sine nyklassisistiske gjenstander med en enkel og markant emaljedekor. Hans gjenstander ble for øvrig viktige samleobjekter i de europeiske kongehus og regnes nå for å være noe av det ypperste russisk kunsthåndverk har frembrakt.

Etter revolusjonen ble det produsert en serie interessante, avantgardiske gjenstander i porselen. Fra 1990-årene har det igjen vokst frem et frittstående kunsthåndverk. Det virker umoderne på oss i Norge, men viljen til å skape noe nytt er til stede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.