Etter cirka 1700 har det russiske kunsthåndverket vært delt i to ulike tradisjoner. I Moskva og østover har det tradisjonelle russiske kunsthåndverket vært inspirert av den fargerike folkekunsten med sine overdådige blomstermotiver. Fra 1703 da Peter 1 grunnla St. Petersburg, har kunsthåndverket i denne delen av Russland nærmet seg det vesteuropeiske, og særlig det franske, fordi håndverkere fra Frankrike ble tilkalt da St. Petersburg skulle bygges opp til å bli en av Europas fremste residensbyer. Man følte seg tiltrukket av prakt og monumentalitet, og møblene ble laget slik at de passet inn i de overdådige palassene som ble bygd utover på 1700-tallet.

Parallelt med denne hoffstilen oppstod det en mer borgerlig stil på 1800-tallet med bjørk som det mest brukte materialet. Denne franskinspirerte empire-stilen slo også igjennom i porselens- og glassgjenstandene, for ikke å snakke om i gullsmedkunsten. I første halvdel av 1800-tallet fulgte man i St. Petersburg-området de internasjonale motestilene, mens man i Moskva-området holdt fast ved den russiske tradisjonen. Dette gav seg særlig utslag i gullsmedkunsten og dets paradegren – emaljen. P. C. Fabergé ledet an i St. Petersburg med sine nyklassisistiske gjenstander med en enkel og markant emaljedekor. Hans gjenstander ble for øvrig viktige samleobjekter i de europeiske kongehus og regnes nå for å være noe av det ypperste russisk kunsthåndverk har frembrakt.

Etter revolusjonen ble det produsert en serie interessante, avantgardiske gjenstander i porselen. Fra 1990-årene har det igjen vokst frem et frittstående kunsthåndverk. Det virker umoderne på oss i Norge, men viljen til å skape noe nytt er til stede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.