Vasilij Kandinskij

Utsnitt av «Komposisjon VIII» fra 1923

Vasilij Kandinskij. Falt i det fri (Public domain)

Vasilij Kandinskij, 1913 av Rückblicke/Sturm Verlag (Berlin). Falt i det fri (Public domain)

Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij var en russisk maler og kunstteoretiker, en av grunnleggerne av det abstrakte maleri.

Kandinskij begynte som maler under Franz von Stuck i München i 1896. Han kom tidlig i kontakt med det moderne franske maleri, var påvirket av fauvistene, og utstilte på Salon d'Automne i 1904–07. I 1909 dannet han en kunstnergruppe med Aleksej von Jawlensky, og i 1910 malte han sine første helt abstrakte malerier. Året etter grunnla han gruppen Der blaue Reiter, og i 1912 utkom Über das Geistige in der Kunst (Om det åndelige i kunsten), der han formulerer prinsippene for den gjenstandsløse kunst, og hevder kunstnerens rett til suverent å sette seg ut over den konkrete virkelighet. Samme år trådte han i kontakt med Der Sturm-gruppen i Berlin.

Årene 1914–21 oppholdt han seg i Russland og spilte en ledende rolle i det nye kunstliv, ble professor og grunnla 30 museer, men måtte forlate landet ved omleggingen av den sovjetiske kulturpolitikk i 1921. I 1922 ble han lærer i farge- og formteori ved Bauhaus, og var i 1924 med på å danne gruppen Die Blauen Vier. I 1926 kom læreboken Punkt und Linie zur Fläche. Kandinskij slo seg ned i Paris i 1933.

Hans første abstrakte malerier var fargemusikalske harmonier og hadde bare navn av Komposisjon. Etter den første verdenskrig ble de mer geometriserte og kan virke som splintrede krystaller i sterke farger mot ensfarget, ofte nøytral bakgrunn. Denne fasen skyldes hans kontakt med konstruktivismen.

Etter forbindelsen med Bauhaus ble hans maleri mer rytmisk betont, og de kaleidoskopiske former underordnet i større komposisjoner. I 1930-årene mottok han impulser fra Joan Miró, og med amøber, mikrober og andre organismer fra en mikroskopisk verden synes hans arbeider å nærme seg virkeligheten igjen, om enn en hittil ukjent. Han har hatt stor betydning som kunstteoretisk forfatter og inspirasjonskilde for det abstrakte maleri i Europa. I 1913 kom han med en selvbiografi.

  • Barnett, Vivian Endicott: Kandinsky at the Guggenheim
  • Hahl-Koch, Jelena: Kandinsky, 1993
  • Roethel, Hans K. & Jean K. Benjamin: Kandinsky, 1979
  • Roethel, Hans K. & Jean K. Benjamin: Kandinsky : catalogue raisonné of the oil-paintings, 1982-84, 2 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.