Staraja Ladoga, tidligere urbant sentrum i Russland, lå på elven Volkhovs vestbredd nær utløpet i Ladogasjøen. I norrøne kilder kalles byen Aldeigjuborg. Omfattende arkeologiske utgravninger etter 2. verdenskrig har styrket de skriftlige kildenes opplysninger om byens sentrale politiske og økonomiske betydning i Gardarike, vikingtidens Russland. Staraja Ladoga var tilsynelatende en multietnisk bosetning, med innbyggere av finsk, skandinavisk og slavisk bakgrunn. Dendrokronologiske dateringer tyder på at byen ble etablert omkring 750, og i de neste par hundre år var den en av Øst-Europas viktigste handelshavner. Staraja Ladoga lå på ruten mellom Østersjøen og henholdsvis Konstantinopel og Kalifatet via de store russiske elvesystemene.

Ifølge Nestorkrøniken kom den legendariske væringhøvdingen Rurik til Staraja Ladoga i 862 og gjorde byen til sin hovedstad. Hans etterfølgere flyttet siden hovedstaden til Novgorod og deretter til Kiev. Norrøne kilder nevner at Eirik Håkonsson Ladejarl brente Aldeigjuborg i 990-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.