Maria Montessori

Faktaboks

Maria Montessori

Født Maria Tecla Artemisia Montessori

Uttale
montessˈori
Født
31. august 1870, Chiaravalle, Marche, Italia
Død
6. mai 1952, Noordwijk, Sør-Holland, Nederland
Maria Montesorri
Av /Nederlands nasjonalarkiv.

Maria Montessori fotografert i 1924.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Maria Montessori var en italiensk pedagog og Italias første kvinnelige lege. Hun er mest kjent for den pedagogiske metoden som bærer hennes navn, Montessorimetoden, som ligger til grunn for montessoriskolene.

Oppvekst og tidlig voksenliv

Montessori ble født i Chiaravalle i provinsen Ancona og vokste opp som enebarn i en middelklassefamilie. Faren var embetsmann med militær bakgrunn. Moren var velutdannet og kom fra en velstående familie. Hun støttet datterens ønske om å ta høyere utdanning.

Familien flyttet til Roma i 1875, og her begynte Maria som 16-åring å studere ved det tekniske instituttet Regio Istituto Tecnico Leonardo da Vinci. Planen var å bli ingeniør, men etter fullført skolegang bestemte hun seg for å bli lege, noe hun ble frarådet fordi hun var kvinne. Hun ga ikke opp og kom etter hvert inn på medisinstudiet ved universitetet i Roma. I studietiden opplevde hun trakassering fra flere medstudenter på grunn av sitt kjønn. Hun fullførte 26 år gammel i 1896 med æresbevisning og en spesialistutdanning i pediatri (barnemedisin). I 1898 fødte hun en sønn.

Pedagogiske studier

Maria Montessori forlot tidlig legeyrket til fordel for pedagogikken. I 1897 fikk hun jobb som assisterende lege ved barneavdelingen ved den psykiatriske klinikken ved universitetet i Roma. Her kom hun i kontakt med barn med psykisk utviklingshemming. Disse barna fikk ingen form for stimulering i hverdagen, men da hun utviklet et undervisningstilbud for dem, oppdaget hun at de kunne lære mer enn man trodde. For å finne metoder som passet dem, studerte hun pedagogiske forfattere og leger, blant andre Jean-Marc Itard (1774–1838) og Edouard Séguin (1812–1880).

Resultatene var oppsiktsvekkende: Mange av barna hun underviste ble så gode til å lese og skrive at de kunne avlegge prøver på lik linje med normale barn. Av den grunn ble hun i 1899 tilbudt å lede en nyetablert spesialskole for utdanning av lærere til å undervise barn med psykisk utviklingshemming (Scoula Magistrale Ortofrenica).

Fra 1900 hadde hun også faste forelesninger i pedagogikk ved universitetet i Roma, samtidig som hun fortsatte studiene av filosofi, psykologi og antropologi. Hun ble professor i antropologi i 1904–1908 og var dessuten Italias representant ved to store internasjonale kvinnekonferanser, i Berlin i 1896 og London i 1900.

«Casa dei Bambini»

I 1907 ble Maria Montessori for første gang bedt om å lede et prosjekt for normale barn under skolepliktig alder; en førskole i San Lorenzo, et av Romas verste slumkvartal. For første gang brukte hun sine metoder på barn med normal læreevne; det dreide seg om forsømte barn fra fattige familier som var overlatt til seg selv mens de voksne var på jobb. I følge henne dreide det seg om «60 gråtende, skremte barn, så sjenerte at det var umulig å få dem til å snakke, ansiktene deres var uttrykksløse, øynene forvirrede … Det var ikke nødvendig å være lege for å se at de led av underernæring, mangel på frisk luft og sollys».

Samme år åpnet det første Casa dei Bambini (Barnas hus) i San Lorenzo for barn mellom tre og seks år ledet av Montessori. Hun designet læremateriell og et klasseromsmiljø som fremmet barnas naturlige lyst til å lære, blant annet fikk hun laget små stoler, bord og eget undervisningsmateriell og ga barna frihet til å velge materiell selv. De ustyrlige barna slo seg fort til ro med konsentrert aktivitet i lengre perioder, mens læreren holdt seg i bakgrunnen. Barna fikk også ansvar for å hjelpe til med praktiske oppgaver som å dekke bord og rydde av ved måltider, tørke støv, feie gulv og gjøre hagearbeid, noe som bidro til at de utviklet selvstendighet og disiplin. Alt ble nøye dokumentert av Montessori selv, som brukte observasjonene til å videreutvikle metoden og det pedagogiske materiellet.

Det vellykkede førskoleprosjektet vakte stor oppmerksomhet, og ryktet om Montessoris metode begynte å spre seg. Snart åpnet flere Casa dei Bambini i Italia.

I løpet av de neste årene ble det opprettet foreninger og montessoriskoler basert på hennes pedagogikk over hele Europa, og etter hvert også i USA og India. Metoden erstattet tradisjonell undervisning mange steder, og i en periode var det snakk om en «Montessori-feber». I 1909 utga hun en bok om metoden, Il metodo della pedagogia scientifico, som ble oversatt til en rekke språk (norsk oversettelse Montessorimetoden, 1917). Hun drev også en utstrakt reisevirksomhet og holdt forelesninger og kurs for å utdanne lærere.

Fredsengasjement

Med støtte fra Benito Mussolini og hans fascistiske regjering ble Montessori-skoler offentlige skoler i Italia og en rekke institusjoner ble utviklet, men etterhvert ble det tydelig hvor langt de stod fra hverandre ideologisk. Situasjonen tilspisset seg i 1931, da Montesorri nektet å beordre lærerne til å avgi lojalitetsed til det fascistiske regimet, slik alle lærere, statsansatte og fagfolk ble beordret til å gjøre. Mussolini svarte med å stenge alle Montessori-skolene i Italia. I 1934 flyktet Maria og sønnen Mario fra hjemlandet for å unnslippe politisk overvåking og trakassering. De bosatte seg i India.

I løpet av andre verdenskrig ble Montessori styrket i sin tro på at utdanning er nøkkelen til en fredelig verden, og hun samlet forelesninger hun hadde holdt om temaet i utgivelsen Educazione e pace (1949, Education and Peace). I 1947 holdt hun en tale for UNESCO om utdanning og fred, og hun ble nominert til Nobels fredspris tre år på rad: 1949, 1950 og 1951.

Etter andre verdenskrig slo Maria Montessori og sønnen seg ned i Nederland. Her etablerte hun Association Montessori Internationale (AMI) i Amsterdam. Organisasjonen formidler Montessoris pedagogikk og utdanner pedagoger i montessorimetoden. Hennes siste offentlige engasjement var den niende internasjonale Montessori-kongressen i London i 1951.

Hun døde 81 år gammel i Nederland i 1952, og hun etterlot arven fra sitt arbeid til sønnen Mario.

I ettertiden huskes Maria Montessori for sitt bidrag til å endre utdanningssystemet radikalt og for et helt nytt syn på barnepedagogikk. Hennes tenkning har blant annet påvirket den elevsentrerte læreplanutviklingen i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hainstock, Elizabeth G.: The Essential Montessori : An Introduction to the Woman, the Writings, the Method, and the Movement, revidert utgave, 1997, isbn 0-452-27796-5, Finn boken
  • Vatland, Martine Hestnes og Lexow, Marie: Montessori : En innføring, 2004, isbn 82-996935-0-0, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Kjetil Korslund

Det burde nevnes at Montessori i mange år samarbeidet med Mussolini, og at det var med hans hjelp det ble etablert Montessoriskoler over hele Italia.

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Kjetil, takk for fint innspill! Har vært i kontakt med artikkelforfatteren som ser på det. Beste hilsen Kjell-Olav i redakjsonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg