Tollunion, overenskomst mellom selvstendige stater om opphevelse av tollgrensene unionslandene imellom og oppkreving av ensartet toll og forbruksavgifter ved innførsel av varer fra land utenfor unionen. EU er et eksempel på en tollunion.

Hvis avtalen bare omfatter tollen og ikke forbruksavgiftene, er tollunionen ikke fullstendig. En tollunion må omfatte en vesentlig del av vedkommende lands handel, og tollsatsene skal ikke settes høyere for land utenfor tollunionen enn de gjennomsnittlig var i de enkelte land før den ble opprettet.

Hvis landene bare avvikler tollen seg imellom, men beholder forskjellige tollsatser overfor tredjeland, foreligger et frihandelsområde eller frihandelsforbund. Landene i en tollunion opptrer utad som tollpolitisk enhet og har ensartet toll-lovgivning og tolladministrasjon.

En av de mest kjente tollunioner var den tyske Zollverein, som blant annet var med på å forberede Tysklands politiske sammenslutning til ett rike. Tanken om opprettelse av en skandinavisk tollunion var første gang oppe i 1863, og er blitt drøftet gjentatte ganger senere, uten at planene har ført til noe praktisk resultat.

Av virkeliggjorte tollunioner i nyere tid har man Benelux-unionen mellom Belgia, Nederland og Luxembourg, satt i kraft i fullt omfang 1950, etter en kortere overgangsperiode.

I 1957 ble det mellom Belgia, Frankrike, Luxembourg, Italia, Nederland og Vest-Tyskland truffet en overenskomst (Roma-traktaten) om opprettelse av et økonomisk fellesskap (EF), som i første rekke omfattet en tollunion (se Den europeiske union).

Etter en trinnvis utvikling ble den fullt gjennomført fra 1968 for industrivarer og fra 1970 også for landbruks- og fiskevarer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.