Liechtensteins historie begynner med at den romerske provinsen Rhaetia ble opprettet i området. I folkevandringstiden var Liechtenstein befolket av den germanske folkestammen Alemanni, og etterhvert ble området en del av det tysk-romerske riket. Den sørlige delen av landet ble selvstendig i 1342, mens den nordlige delen kom med i 1434. I 1719 ble landet ble opphøyet til fyrstedømme av den tysk-romerske keiseren Karl 6, med navn etter fyrsteslekten Liechtenstein. Da det tysk-romerske riket ble oppløst i 1806, ble Liechtenstein en selvstendig stat.

I oldtiden utgjorde Liechtenstein en del av den romerske provinsen Rhaetia, som ble opprettet i år 15 fvt. En vei krysset det senere Liechtenstein fra sør til nord. Romerske villaer er utgravd i Nendeln og Schaanwald, og i Schaan finnes rester av et romersk fort, der romere forsvarte seg mot den germanske folkestammen Alemanni. På 400-tallet bosatte alemannere seg i området, som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket.

Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet i 1719, men har røtter tilbake til 1342, da den sørlige delen av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige delen, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg i 1699 og Vaduz i 1712, og disse ble i 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten Liechtenstein.

Etter at det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, gikk fyrstedømmet Liechtenstein inn som en suveren stat inn i Rhinforbundet perioden 1806–1814, og i Det tyske forbund i 1815–1866. Liechtenstein var en av få tyske stater som ikke ble en del av Det tyske rike da Tyskland ble samlet i 1871. Hæren ble avskaffet i 1868. I 1852–1919 var Liechtenstein i tollunion med Østerrike, og fra 1923 i tollunion med Sveits. Liechtenstein var nøytralt under både første og andre verdenskrig.

I 1938 ble Franz Josef 2 fyrste og statsoverhode, og i 1984 overlot han regjeringsmakten til sin sønn prins Hans Adam. Franz Josef 2 døde i 1989, og Hans Adam ble deretter landets fyrste. I 1990 ble Liechtenstein medlem av FN, og i 1995 medlem av EØS. I 1997 sprakk landets nesten 60 år gamle regjeringskoalisjon, da Liechtensteins progressive borgerparti (FBPL) gikk ut av koalisjonen med Fedrelandsunionen (VU).

Landet har pådratt seg internasjonal kritikk for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking av penger, og etter sanksjonstrusler fra OECD er lovverket skjerpet. En folkeavstemning i 2003 gav grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki, der fyrsten personlig utpeker regjeringen og dommerne, i tillegg til sin fullmakt til å oppløse nasjonalforsamlingen. Ordningen er omstridt, og Europarådet har tilkjennegitt bekymring over den demokratiske utviklingen i landet. I 2004 overdrog Hans Adam den løpende styringen til sønnen, prins Alois, men beholdt posisjonen som statsoverhode.

Et forslag om å fjerne fyrstens vetomakt ble avvist med 76 prosent av stemmene ved en folkeavstemning om dette i 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.