Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet 1719, men har røtter tilbake til 1342 da den sørlige del av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige del, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg (1699) og Vaduz (1712), og disse ble i 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten.

1806–14 var Liechtenstein medlem av Rhinforbundet, 1815–66 av Det tyske forbund, 1852–1919 i tollunion med Østerrike, fra 1923 i tollunion med Sveits. Hæren ble avskaffet 1868.

I 1938 ble Franz Josef 2 fyrste og statsoverhode, og i 1984 overlot han regjeringsmakten til sin sønn prins Hans Adam. Franz Josef 2 døde i 1989, og Hans Adam ble deretter landets fyrste. I 1990 ble Liechtenstein medlem av FN, og i 1995 medlem av EØS. I 1997 sprakk landets nesten 60 år gamle regjeringskoalisjon, da Liechtensteins progressive borgerparti (FBPL) gikk ut av koalisjonen med Fedrelandsunionen (VU).

Landet har pådratt seg internasjonal kritikk for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking av penger, og etter sanksjonstrusler fra OECD er lovverket skjerpet. En folkeavstemning i 2003 gav grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki, der fyrsten personlig utpeker regjeringen og dommerne, i tillegg til sin fullmakt til å oppløse nasjonalforsamlingen. Ordningen er omstridt, og Europarådet har tilkjennegitt bekymring over den demokratiske utviklingen i landet. I 2004 overdrog Hans Adam den løpende styringen til sønnen prins Alois, men beholdt posisjonen som statsoverhode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.