Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet 1719, men har røtter tilbake til 1342 da den sørlige del av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige del, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg (1699) og Vaduz (1712), og disse ble i 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten.

1806–14 var Liechtenstein medlem av Rhinforbundet, 1815–66 av Det tyske forbund, 1852–1919 i tollunion med Østerrike, fra 1923 i tollunion med Sveits. Hæren ble avskaffet 1868.

I 1938 ble Franz Josef 2 fyrste og statsoverhode, og i 1984 overlot han regjeringsmakten til sin sønn prins Hans Adam. Franz Josef 2 døde i 1989, og Hans Adam ble deretter landets fyrste. I 1990 ble Liechtenstein medlem av FN, og i 1995 medlem av EØS. I 1997 sprakk landets nesten 60 år gamle regjeringskoalisjon, da Liechtensteins progressive borgerparti (FBPL) gikk ut av koalisjonen med Fedrelandsunionen (VU).

Landet har pådratt seg internasjonal kritikk for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking av penger, og etter sanksjonstrusler fra OECD er lovverket skjerpet. En folkeavstemning i 2003 gav grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki, der fyrsten personlig utpeker regjeringen og dommerne, i tillegg til sin fullmakt til å oppløse nasjonalforsamlingen. Ordningen er omstridt, og Europarådet har tilkjennegitt bekymring over den demokratiske utviklingen i landet. I 2004 overdrog Hans Adam den løpende styringen til sønnen prins Alois, men beholdt posisjonen som statsoverhode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.