Liechtensteins historie

Schloss Vaduz (Vaduz Slott) ble bygget i middelalderen og har gitt navn til Liechtensteins hovedstad Vaduz. Slottet er prinsen av Liechtensteins offisielle residens.
Schloss Vaduz av . CC BY SA 3.0

Liechtensteins historie begynner med at den romerske provinsen Rhaetia ble opprettet i området. I folkevandringstiden var Liechtenstein befolket av den germanske folkestammen Alemanni, og etterhvert ble området en del av det tysk-romerske riket. Den sørlige delen av landet ble selvstendig i 1342, mens den nordlige delen kom med i 1434. I 1719 ble landet ble opphøyet til fyrstedømme av den tysk-romerske keiseren Karl 6, med navn etter fyrsteslekten Liechtenstein. Da det tysk-romerske riket ble oppløst i 1806, ble Liechtenstein en selvstendig stat.

Eldre historie

I oldtiden utgjorde Liechtenstein en del av den romerske provinsen Rhaetia, som ble opprettet i år 15 fvt. En vei krysset det senere Liechtenstein fra sør til nord. Romerske villaer er utgravd i Nendeln og Schaanwald, og i Schaan finnes rester av et romersk fort, der romere forsvarte seg mot den germanske folkestammen Alemanni. På 400-tallet bosatte alemannere seg i området, som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket.

Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet i 1719, men har røtter tilbake til 1342, da den sørlige delen av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige delen, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg i 1699 og Vaduz i 1712, og disse ble i 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten Liechtenstein.

Etter at det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, gikk fyrstedømmet Liechtenstein inn som en suveren stat inn i Rhinforbundet perioden 1806–1814, og i Det tyske forbund i 1815–1866. Liechtenstein var en av få tyske stater som ikke ble en del av Det tyske rike da Tyskland ble samlet i 1871. Hæren ble avskaffet i 1868. I 1852–1919 var Liechtenstein i tollunion med Østerrike, og fra 1923 i tollunion med Sveits. Liechtenstein var nøytralt under både første og andre verdenskrig.

Nyere historie

Hans-Adam 2 overtok regjeringsmakten i Liechtenstein i 1984, og ble statsoverhode etter farens død i 1989.
Hans-Adam 2 av . Public domain

I 1938 ble Franz Josef 2 fyrste og statsoverhode, og i 1984 overlot han regjeringsmakten til sin sønn prins Hans Adam. Franz Josef 2 døde i 1989, og Hans Adam ble deretter landets fyrste. I 1990 ble Liechtenstein medlem av FN, og i 1995 medlem av EØS. I 1997 sprakk landets nesten 60 år gamle regjeringskoalisjon, da Liechtensteins progressive borgerparti (FBPL) gikk ut av koalisjonen med Fedrelandsunionen (VU).

Landet har pådratt seg internasjonal kritikk for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking av penger, og etter sanksjonstrusler fra OECD er lovverket skjerpet. En folkeavstemning i 2003 gav grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki, der fyrsten personlig utpeker regjeringen og dommerne, i tillegg til sin fullmakt til å oppløse nasjonalforsamlingen. Ordningen er omstridt, og Europarådet har tilkjennegitt bekymring over den demokratiske utviklingen i landet. I 2004 overdrog Hans Adam den løpende styringen til sønnen, prins Alois, men beholdt posisjonen som statsoverhode.

Et forslag om å fjerne fyrstens vetomakt ble avvist med 76 prosent av stemmene ved en folkeavstemning om dette i 2012.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg