Liechtenstein er etter forfatningen av 1921 et konstitusjonelt monarki og parlamentarisk demokrati, men etter en folkeavstemning og grunnlovsendring 2003 har statsoverhodet, fyrsten, fått økt makt. Han kan personlig utpeke regjeringen og dommerne, i tillegg til å oppløse nasjonalforsamlingen. Landdagen velges for fire år og har 25 medlemmer. Som i Sveits spiller folkeavstemninger og folkeinitiativ en stor rolle. Kvinnene fikk først stemmerett i 1984; de hadde først fått det i alle kommuner i 1986.

Administrativt er landet inndelt i 11 kommuner, alle med valgte råd. Liechtenstein inngår siden 1924 i tollunion med Sveits (påvirkes noe av EØS, som Sveits står utenfor) og bruker den sveitsiske valuta og toll- og postforvaltning.

Domstolsvesenet er delt inn i sivil- og strafferettslige domstoler. Av de første er det en landrett som førsteinstansrett og en overrett som anneninstansrett. Av de andre er det en landrett, en assiserett og en kriminalrett som førsteinstansretter og en overrett som anneninstansrett. På tredje rettsnivå er det en høyesterett. I tillegg er det en administrativ appellrett og en statsrett (til beskyttelse av offentlig rett).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.