Erinaceus europaeus, piggsvin. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Piggsvinfamilien er en gruppe pattedyr som består av piggsvin og månerotter (gymnurer). Familien inneholder 25 nålevende arter, inkludert vesteuropeisk piggsvin, som vi også finner i Norge.
Underfamilien Piggsvin er kjennetegnet ved modifiserte hår som er blitt til spisse pigger på ryggen og kroppsidene, mens de har vanlig pels på buken og snuten. Snuten er lang, og de har god luktesans. De er sålegjengere med fem tær på hver fot (unntatt én art). Den piggete oversiden er utstyrt med kraftig hudmuskulatur, og ved dens hjelp kan dyret endre kroppsformen – gjøre seg smal eller flat når den vil gjennom en trang åpning, eller rulle seg sammen til en pigget ball som forsvar mot rovdyr.
Underfamilien Månerotter/gymnurer (rottepiggsvin) har pels uten pigger og har vært karakterisert som piggløse piggsvin, for eksempel månerotte. Analkjertler med sterk duft er spesielt godt utviklet hos disse artene.
Artene i piggsvinfamilien er omnivore (altetende), der størstedelen av dietten består av insekter, meitemark, snegler, tusenbein, frø, frukt, åtsler, fugleegg og fugleunger på bakken. Tennene er små og relativt skarpe, og velegnet for å spise virvelløse dyr. Utenom parringstiden lever artene solitært (enslig), og faren deltar ikke i oppfostring av ungene. De fleste piggsvinartene er nattaktive, mens gymnurene er både dagaktive og nattaktive.
Piggsvinfamilien inneholder 25 arter fordelt på 10 slekter. Familien deles inn i:
Piggsvinfamilien (Erinaceidae) var tidligere med i ordenen insektetere (Insectivora), men denne pattedyrordenen betraktes ikke lenger som funksjonell. I dag utgjør piggsvinfamilien (Erinaceidae), spissmusfamilien (Soricidae), Muldvarpfamilien (Talpidae) og Furespissmusfamilien (Solenodontidae) den nye ordenen Eulipotyphla.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.