Føn, forholdsvis varm, tørr vind som slår ned i lavland etter å ha passert et fjellområde.

Luft som passerer fjell transporteres nedover på bortsiden (le-siden) av fjellene. Med synkende høyde kommer luften under høyere lufttrykk og oppvarmes da med ca. 1 °C per 100 m, såkalt adiabatisk oppvarming.

Når luften oppvarmes og det ikke tilføres fuktighet, synker dens relative fuktighet. Luften kan bli svært varm på le-siden dersom den kommer fra høye luftlag og er forholdsvis varm i utgangspunktet. Den direkte fysiske årsaken til synkingen kan være fjellbølger, hydrauliske sprang eller le-virvler. Også kondensasjon av fuktighet med utfelling av regn på losiden kan spille en rolle for oppvarmingen, men har en mindre betydning enn det som tidligere var antatt. Temperaturvariasjonen på le-siden kan bli stor, både over korte tidsrom og avstander, fordi luften kan nå bakken i et komplisert bølge- eller virvelmønster, særlig i komplekse fjellområder.

Føn er særlig kjent fra Alpene, spesielt nordsiden, men forekommer i fjellområder overalt på Jorden utenom tropene. Øst for Rocky Mountains forekommer føn hyppig og blir betegnet med det indianske navnet chinook. I Norge forekommer føn på begge sider av fjellkjedene, effekten er størst ved vind fra sør og sørøst over de høyere deler av Langfjella og ned i fjordstrøkene i indre deler av Møre og Romsdal. I Tafjord ble det f.eks. målt 21,8 °C i november 2003 på grunn av fønvind; fjellbølger gav da nedslag av varm luft i høyden som ble transportert opp til Norge fra Nord-Afrika.

I daler hvor det lokalt har vært oppsamlet kald luft, kan sterk føn gi store og brå temperaturøkninger og følelse av ubehag. I alpelandene skal dette noen ganger ha blitt ansett som en formildende omstendighet ved forbrytelser. Under normale omstendigheter vil de fleste mennesker oppleve føn som en behagelig, mild vind. Fjellbølgene i luftstrømmen i fønværssituasjoner gir et variert mønster av skyer i middels høye og høye luftlag, blant annet f.eks. linseskyer og perlemorskyer, og gir ofte vakre soloppganger og -nedganger på grunn av solopplysningen av skyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.