Føn, forholdsvis varm, tørr vind som slår ned i lavland etter å ha passert et fjellområde.

Luft som passerer fjell transporteres nedover på bortsiden (le-siden) av fjellene. Med synkende høyde kommer luften under høyere lufttrykk og oppvarmes da med ca. 1 °C per 100 m, såkalt adiabatisk oppvarming.

Når luften oppvarmes og det ikke tilføres fuktighet, synker dens relative fuktighet. Luften kan bli svært varm på le-siden dersom den kommer fra høye luftlag og er forholdsvis varm i utgangspunktet. Den direkte fysiske årsaken til synkingen kan være fjellbølger, hydrauliske sprang eller le-virvler. Også kondensasjon av fuktighet med utfelling av regn på losiden kan spille en rolle for oppvarmingen, men har en mindre betydning enn det som tidligere var antatt. Temperaturvariasjonen på le-siden kan bli stor, både over korte tidsrom og avstander, fordi luften kan nå bakken i et komplisert bølge- eller virvelmønster, særlig i komplekse fjellområder.

Føn er særlig kjent fra Alpene, spesielt nordsiden, men forekommer i fjellområder overalt på Jorden utenom tropene. Øst for Rocky Mountains forekommer føn hyppig og blir betegnet med det indianske navnet chinook. I Norge forekommer føn på begge sider av fjellkjedene, effekten er størst ved vind fra sør og sørøst over de høyere deler av Langfjella og ned i fjordstrøkene i indre deler av Møre og Romsdal. I Tafjord ble det f.eks. målt 21,8 °C i november 2003 på grunn av fønvind; fjellbølger gav da nedslag av varm luft i høyden som ble transportert opp til Norge fra Nord-Afrika.

I daler hvor det lokalt har vært oppsamlet kald luft, kan sterk føn gi store og brå temperaturøkninger og følelse av ubehag. I alpelandene skal dette noen ganger ha blitt ansett som en formildende omstendighet ved forbrytelser. Under normale omstendigheter vil de fleste mennesker oppleve føn som en behagelig, mild vind. Fjellbølgene i luftstrømmen i fønværssituasjoner gir et variert mønster av skyer i middels høye og høye luftlag, blant annet f.eks. linseskyer og perlemorskyer, og gir ofte vakre soloppganger og -nedganger på grunn av solopplysningen av skyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.