Schengen-avtalen ble inngått 14. juni 1985 mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg, senere utvidet til å omfatte de fleste EU- og EØS-land. To EU-land, Irland og Storbritannia, er ikke medlemmer i Schengensamarbeidet.

Formålet med Schengensamarbeidet er blant annet å fjerne interne grensekontroller som ledd i utviklingen av det indre markedet i EU- og EØS-området. I forbindelse med Schengensamarbeidet ble det inngått en avtale om avskaffelse av personkontrollen på de felles grensene mellom Schengen-statene. Samarbeidsavtalen ble inngått 19. desember 1996.

Schengen-konvensjonen ble implementert i norsk rett i mars 2001.

Ved lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen Informasjonssystem (SIS) ble Schengen-konvensjonens artikkel 96 om registrering av utviste utlendinger uten statsborgerskap eller oppholdstillatelse i et annet Schengen-land implementert i lovens § 7 nr. 2.

Det er Utlendingsdirektoratet som vedtar registrering i SIS. Etter intern praksis er det kun dersom utvisningen er begrunnet i straffbare handlinger med en strafferamme på mer enn ett år at registrering finner sted.

Konsekvensen av registrering i SIS er at utlendingen vil bli nektet adgang til alle land på Schengen-territoriet i hele den tiden meldingen ligger inne i SIS. Han vil ikke få utstedt visum, og han vil bli bortvist. Man kan fremme krav om sletting av meldingen etter bestemmelser i forskriften til SIS-loven.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.