Schengen-avtalen ble inngått 14. juni 1985 mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg, senere utvidet til å omfatte de fleste EU- og EØS-land. To EU-land, Irland og Storbritannia, er ikke medlemmer i Schengensamarbeidet.
Formålet med Schengensamarbeidet er blant annet å fjerne interne grensekontroller som ledd i utviklingen av det indre markedet i EU- og EØS-området. I forbindelse med Schengensamarbeidet ble det inngått en avtale om avskaffelse av personkontrollen på de felles grensene mellom Schengen-statene. Samarbeidsavtalen ble inngått 19. desember 1996.
Schengen-konvensjonen ble implementert i norsk rett i mars 2001.
Ved lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen Informasjonssystem (SIS) ble Schengen-konvensjonens artikkel 96 om registrering av utviste utlendinger uten statsborgerskap eller oppholdstillatelse i et annet Schengen-land implementert i lovens § 7 nr. 2.
Det er Utlendingsdirektoratet som vedtar registrering i SIS. Etter intern praksis er det kun dersom utvisningen er begrunnet i straffbare handlinger med en strafferamme på mer enn ett år at registrering finner sted.
Konsekvensen av registrering i SIS er at utlendingen vil bli nektet adgang til alle land på Schengen-territoriet i hele den tiden meldingen ligger inne i SIS. Han vil ikke få utstedt visum, og han vil bli bortvist. Man kan fremme krav om sletting av meldingen etter bestemmelser i forskriften til SIS-loven.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.