Kart over Schengenområdet. Landene merket i mørkeblått og mørkegrønt er del av samarbeidet. Det inkluderer 22 EU-land, samt Norge, Island, Sveits og Licehtenstein. Land merket med oransje farge; Kroatia, Bulgaria, Romania og Kypros, er kandidater for innlemmelse. De to EU-landene Irland og Storbritannia er ikke medlemmer i Schengen. Monaco, San Marino og Vatikanstaten har åpne grenser med Schengen-land.
Schengenområdet av Erik Bolstad. CC-BY-SA-4.0
Schengensamarbeidet er en ordning for nedbygging og forenkling av grensekontroller samt felles visum som omfatter alle land i EU og EØS, samt Sveits, med unntak av Irland, Storbritannia, Kypros, Bulgaria og Romania.
Samarbeidet er basert på Schengenavtalen, som først ble inngått mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg 14. juni 1985. Norge har vært medlem av Schengensamarbeidet siden 2001.
Formålet med Schengensamarbeidet er blant annet å fjerne interne grensekontroller som ledd i utviklingen av det indre markedet i EU- og EØS-området. I forbindelse med Schengensamarbeidet ble det 19. desember 1996 inngått en avtale om avskaffelse av personkontrollen på de felles grensene mellom Schengen-statene.
Avtalelandene har dermed fri bevegelse innad i Schengenområdet, og en felles yttergrense. Som medlem av Schengen er Norges en del av denne felles grensen.
En annen følge av opprettelsen av Schengenområdet var erkjennelsen av behovet for en felles politikk overfor tredjelandsborgere. Det vil si at dersom en person blir nektet innreise til eller oppholdtillatelse i ett Schengen-land gjelder dette innreise- eller oppholdsforbudet også for resten av Schengenområdet. Informasjonsutveksling rundt dette gjøres gjennom Schengen Informasjonssystem (SIS) som håndteres av Kommisjonen.
I Norge er det Utlendingsdirektoratet som vedtar registrering av personer i SIS. Etter intern praksis er det kun dersom utvisningen er begrunnet i straffbare handlinger med en strafferamme på mer enn ett år at registrering finner sted.
Konsekvensen av registrering i SIS er at utlendingen vil bli nektet adgang til alle land på Schengen-territoriet i hele den tiden meldingen ligger inne i SIS. Personen vil ikke få utstedt visum og vil bli bortvist. Man kan fremme krav om sletting av meldingen etter bestemmelser i forskriften til SIS-loven.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.