Fort, betegnelse på et selvstendig festningsverk. I Norge er et fort en taktisk enhet i en gruppe og/eller i et sjøforsvarsavsnitt. Selv om det unntaksvis forekommer sperrefort inne i landet, ble fortene i Norge hovedsakelig bygd for kystforsvaret (Kystartilleriet). Som regel ble de bygd i fjell, gitt god dekning mot alle typer av våpenvirkninger og kamuflert. Kanonene stilles opp i betongkasematter eller i dreibare pansertårn. Skyts som skal skyte i begrensede områder (sektorer), avgir ild gjennom kasemattens embrasure (åpning, glugge). Denne dekkes av panserplater som er fastmontert til kanonen og følger denne. Moderne kanoner i pansertårn kan avgi ild i 360°. Se også festning og grensefestning.

Faktaboks

Etymologi
av fransk ‘sterk, kraftig’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg