Liechtenstein, regjerende fyrstehus i fyrstedømmet av samme navn. Den eldste kjente stamfar er Hugo av Liechtenstein, som er nevnt 1143. Familien fikk riksfyrsterang 1608, og samtidig ble deres besittelser Kromau og Ostrau i Mähren opphøyet til fyrstedømme med navnet Liechtenstein. Dette fyrstedømmet ble senere avstått til en yngre gren av slekten. 1613 og 1620 kom slekten i besittelse av hertugdømmene Troppau og Jägerndorf i Schlesien. Senere ble de riksumiddelbare lenene Vaduz og Schellenberg ved Rhinen kjøpt inn, og 1719 ble disse len omgjort til det nåværende fyrstedømmet Liechtenstein. Slektens overhode residerte ikke i fyrstedømmet før 1918. Huset Liechtenstein eide store godser i Østerrike, Böhmen, Mähren og Schlesien, til sammen mer enn 5 mill. dekar; godsene i nåværende Tsjekkia og Polen gikk tapt 1945, men slekten eier fortsatt 350 000 dekar land i Østerrike. Slekten er svært vidt forgrenet, og det finnes i dag tallrike prinser av Liechtenstein.