Rike mineralforekomster og tømmerressurser har gjort Gabon til et av de mest velstående land i Afrika, med en av de høyeste brutto nasjonalinntekter per innbygger blant landene sør for Sahara. Inntektene kommer først og fremst fra eksport av petroleum og tømmer, som fortsetter å være bærebjelken i landets økonomi. Med 2,3 millioner innbyggere har Gabon samtidig et lavt folketall.
I 2020 sto råolje for om lag 38,5 prosent av BNP og 70,5 prosent av samlet eksport. Store deler av landet er dekket av regnskog, og er derfor lite egnet til jordbruk. Manglende infrastruktur gjør store deler av landet vanskelig tilgjengelig, og er en årsak til at mineralressurser bare i begrenset utstrekning utnyttes. Gabon er rikt på mineraler, også i tillegg til petroleum; blant annet mangan og uran. Utilgjengeligheten er samtidig en beskyttelse for regnskogen, som også i Gabon er under hardt press, både av legal og illegal hogst. Parallelt med den økonomiske veksten har tilflyttingen til byer og tettsteder vært stor. Tidlig på 2000-tallet bodde allerede cirka 80 prosent av befolkningen i urbane områder. Det har blant annet redusert jordbruksproduksjonen og jordbrukets økonomiske betydning. Urbaniseringen fører til økt press på regnskogen.
Den sterke avhengigheten til eksport av petroleum har gjort gabonsk økonomi svært avhengig av prissvingningene på de internasjonale markedene, samtidig som graden av utvinning også har variert. Etter et oppsving i oljeproduksjonen og eksportinntektene i 1970-årene økte det statlige forbruket og de offentlige investeringer, finansiert også med utenlandslån. Det ga Gabon en betydelig gjeldsbyrde som ytterligere bidro til landets finansielle sårbarhet. Fra midten av 1980-årene har Gabon derfor gjennomført flere såkalte strukturtilpasningsprogram. Etter devalueringen i 1994 av den flernasjonale CFA-franc, som er direkte knyttet til den franske franc, ble ytterligere et økonomisk gjenreisings – program iverksatt. Fra 1990-årene er en rekke statlige og halvstatlige selskap privatisert, deriblant kraftselskap og jernbane.
Mens det var planlagt en BNP vekst før COVID i 2020 på 3,4 prosent ble resultatet minus 1,8. Fallet i oljepriser i 2020 førte til økende arbeids-ledighet og redusert skatteinngang med betydelige underskudd i statsbudsjettet som resultat. Russlands invasjon av Ukraina har også svekket Gabons økonomiske vekst. Med økende matpriser fra tidlig 2022 nådde inflasjonen 4,3 prosent for hele året. Et nytt departement ble opprettet i januar 2023 for å bekjempe prisveksten. Blant annet ble det satt pristak på 48 importerte varer.
I 2023 bedrer Gabons økonomi seg gradvis som følge av gode resultater innen olje-, gruvedrift- og tømmer-sektorene. Statsgjelda er følgelig redusert til 52 prosent av BNP mot 60,7 i 2021. Det internasjonale pengefondet vurderer dette som bærekraftig med reduserte risiko.
Store eksportinntekter og høy gjennomsnittlig BNP til tross; rikdommen er ujevnt fordelt og mange lever under fattigdomsgrensen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.