uranproduksjon

Uranproduksjon, fremstilling av uran (U) ved å utvinne uranmalm fra gruver for deretter å anrike malmen til ren uran (se fremstilling av uran).

Metodene for å utvinne uranmalm har de siste årene endret seg. Mens det tidligere ble drevet ordinær gruvedrift i underjordiske uranminer eller som dagbrudd, er det i dag blitt mest vanlig å utvinne uran fra berggrunnen ved hjelp av ekstraksjon. Med denne teknikken kan uranet trekkes ut av malmen på stedet. Først bores et hull ned til uranforekomsten. Deretter pumpes et dertil egnet løsningsmiddel ned til forekomsten, hvorved uranet løses opp. Løsningsmidlet med uran oppløst i seg kan så pumpes opp for videre behandling. På den måten kan en unngå konvensjonell gruvedrift med utsprengning av store mengder stein og malm. Løsningsmidlet som brukes kan enten være en syre, for eksempel svovelsyre, eller et karbonat som for eksempel et natriumkarbonat. I dag blir over 50 prosent av produsert uran utvunnet med denne teknikken, mens rundt 40 prosent utvinnes med tradisjonell gruvedrift. Resten av uranet utvinnes som et biprodukt fra annen mineralutvinning, for eksempel ved utvinning av kobber eller fosfater.

I 2014 var total uranproduksjon 56 217 tU (tonn uran). Detter tilsvarer 66 267 tonn U₃O₈. Kasakhstan har siden 2009 vært det største produsentlandet i verden og står nå for rundt 40 prosent av årlig produksjon. Canada er det nest største med en andel på rundt 15 prosent. Produsert uran blir nesten i sin helhet  brukt som brensel i kjernekraftverk.

(Kilde: World Nuclear Association)

De største uranminene i verden finnes i Canada, Kasakhstan og Australia. Se tabell nedenfor.

• uranressurser
• kjernebrensel
• gruvedrift