Mbuti
Mbuti er blant de afrikanske folkegruppene europeerne kalte pygmeer. To mbuti-kvinner fra DR Kongo.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Baaka
Ba'aka eller aka-kvinne med barn fra Den sentralafrikanske republikk. Aka er blant de afrikanske folkegruppene europeerne kalte pygmeer.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Pygmeer er en foreldet betegnelse på folkeslag med svært lav gjennomsnittlig kroppshøyde. Betegnelsen ble tatt i bruk om ulike folkeslag som europeiske koloniherrer støtte på, særlig i Afrika, men etter hvert også i Asia og Oseania. Tidlige antropologer definerte betegnelsen på den måten at den kunne brukes om befolkninger der den gjennomsnittlige kroppshøyden for menn var under 150 centimeter.

Faktaboks

Uttale
pygmˈeer
Etymologi
av latin, til gresk pygme, lengdemål svarende til alen

Da det senere har vist seg at det ikke er noe nært slektskap (verken biologisk eller kulturelt) mellom ulike kortvokste folkeslag, har betegnelsen mistet mye av sin opprinnelige mening innenfor antropologien og brukes derfor lite. I dag brukes betegnelsen lite også fordi mange oppfatter den som nedsettende og diskriminerende. Folkeslagene som har blitt kalt pygmeer er normalt proporsjonerte i sin kroppsbygning og lider ikke av nanisme.

Grupper

I Afrika

Twa
Twa-folket (også kalt batwa) er blant de afrikanske folkegruppene som europeere kalte pygmeer. Twaene lever i skogområdene Den demokratiske republikken Kongo og Uganda, Rwanda og Burundi, og anses for å være etterkommerne av skogenes urfolk. Foto fra 1904.
Twa
Av /Missouri History Museum.

Betegnelsen har i særlig grad vært brukt på tre grupper av folkeslag i det sentrale Afrika:

Disse tre gruppene av folk har alle hatt en tradisjonell tilpasning som jegere og sankere i den sentralafrikanske regnskogen, men i regelen med nære forbindelser til jordbrukende nabofolk. Nabofolkene har tradisjonelt betraktet de ulike gruppene av kortvokste jegere og sankere som en form for underordnete tjenere eller slaver. Hver enkelt gruppe av aka, mbuti og twa snakker i regelen det samme språket som den jordbrukende folkegruppa de tradisjonelt har vært underordnet, men som oftest med et videre ordforråd når det gjelder navn på ville planter og dyr. Selv om en god del slike ord sannsynligvis stammer fra språk som tidligere har vært talt i området, har lingvister ikke lyktes i å rekonstruere noe felles urspråk for de tre gruppene. Også det biologiske slektskapet mellom dem synes nå å strekke seg svært mye lengre bakover enn tidligere antatt, og det har også vært trukket i tvil om de egentlig er i nærmere biologisk slekt med hverandre enn med andre grupper i området.

Pygmébetegnelsen har også i blant vært brukt om enkelte grupper lenger sør i Afrika.

I Asia og Oseania

Pygmébetegnelsen har også blitt brukt om ulike folkegrupper i Asia og Oseania. I Asia dreier det seg først og fremst om grupper som også har blitt kalt negritoer, altså småvokste folkeslag med mørk hudfarge. Det dreier seg om urbefolkningene på øygruppene Andamanene og Nikobarene, semang-folkene på Malayahalvøya, agta-folkene på Filippinene, samt mindre grupper på øyene Flores, Sumbawa og Timor; små grupper finnes også i Sør-India. Alle disse folkegruppene har tradisjonelt levd som jegere og sankere i skogsområder, men de snakker mange ulike språk og er ikke nært genetisk relaterte med hverandre. Deres mørke hudfarge kan heller ikke tilskrives noe spesielt slektskap med afrikanske folk. Så vel hudfargen som deres lave høyde tenkes nå heller å skrive seg fra en langvarig tilpasning som jegere og sankere i sørasiatiske regnskogsområder.

Det finnes allikevel også kortvokste asiatiske folkeslag som ellers faller i helt andre kategorier. Det gjelder for eksempel taron-folket i grenseområdene mellom Myanmar og Kina. De er jordbrukere med et typisk øst-asiatisk utseende. Pygmebetegnelsen har også blitt brukt om enkelte relativt småvokste folkegrupper på Ny-Guinea og nord i Australia. Men det har også blitt bestridt om disse gruppene egentlig har en snitthøyde lav nok til å falle inn under den klassiske definisjonen.

Etymologi

Betegnelsen pygme er av gammelgresk opprinnelse. Den ble i gammel gresk litteratur brukt om mytologiske folkeslag eller om folk man antok eksisterte i fjerne (og den gang ukjente) deler av verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg