den armensk-ortodokse kirke

Den armensk-ortodokse kirke er en kirke i Armenia og verdens første nasjonalkirke. Kirken har også medlemmer i Midtøsten, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.

Faktaboks

Uttale
armˈenske kirke
Også kjent som

den armenske apostoliske kirke

Lære og liturgi

Kirken tilhører den orientalsk-ortodokse kirkefamilien. Kristologiske uenigheter, det vil si om forholdet mellom Kristi guddommelige og menneskelige natur, på kirkemøtet i Kalkedon, i 451, bidro til brudd mellom de orientalsk-ortodokse kirkene og den romersk katolske kirke og de østlig ortodokse kirkene. I år 506 stadfestet den armenske kirken dette offisielt.

De orientalsk-ortodokse kirkene har feilaktig blitt omtalt som monofysitter, men de var snarere det vi kaller miafysitter; de hevdet aldri at Kristus hadde kun en guddommelig natur til tross for at han var inkarnert i en menneskelig kropp, men at det menneskelige og det guddommelige var til stedet i en natur i personen Kristus. Nyere dialogprosesser har bidratt til å løse opp i slike misforståelser som man nå hevder bunnet i hovedsakelig språklige misforståelser. Prinsipielt er derfor mulighetene for nattverdfelleskap nå bedre.

Organisasjon

Kirken ledes av to katholikater, det ene har siden 1441 ligget i Etsjmiadzin i Armenia og blir vanligvis regnet som kirkens overhode. Det andre har fra 1921 ligget i Antilyas i Libanon og har tilslutning blant annet fra kirken i Nord-Amerika, som omfatter om lag halvparten av det totale medlemstallet. I tillegg er det to patriarkater, i Konstantinopel og Jerusalem.

Historikk

Kristendommen kom til Armenia før utgangen av 100-tallet. Den egentlige misjonær var Gregor Lysbringeren. I 280-årene vant han kongen Tiridates 3 for kristendommen, og Armenia ble i 301 det første land hvor kristendommen ble statsreligion. Gregor ble i Caesarea innviet til den første katholikos, det vil si patriark, for den armenske kirke. En senere patriark, Sahak den store, oversatte sammen med Mesrop Bibelen til armensk omkring år 390, og beredet derved grunnen for en litteratur på dette språket.

Da perserne på 400-tallet erobret landet, ble kirken utsatt for harde forfølgelser. Under araberne blomstret kirken igjen opp tross harde ytre kår. Flere hundre tusen ble massakrert av tyrkerne i årene 1895–1915, og de overlevende ble tvunget ut av tyrkisk Armenia.

Ved flere anledninger har kirken søkt forbindelse med andre kirkesamfunn, og i slutten av middelalderen trådte en del av den i union med Roma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg