Den armensk-ortodokse kirke, kirke i Armenia, verdens første nasjonalkirke. Kirken har også medlemmer i Midtøsten, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.

I lære og liturgi er kirken nær beslektet med den gresk-ortodokse kirke. De armenske kristne er imidlertid monofysitter.

Kirken ledes av to katholikater, det ene har siden 1441 ligget i Etsjmiadzin i Armenia og blir vanligvis regnet som kirkens overhode. Det andre har fra 1921 ligget i Antilyas i Libanon og har tilslutning blant annet fra kirken i Nord-Amerika, som omfatter om lag halvparten av det totale medlemstallet. I tillegg er det to patriarkater, i Konstantinopel og Jerusalem.

Kristendommen kom til Armenia før utgangen av 100-tallet. Den egentlige misjonær var Gregor Lysbringeren. I 280-årene vant han kongen Tiridates 3 for kristendommen, og Armenia ble i 301 det første land hvor kristendommen ble statsreligion. Gregor ble i Caesarea innviet til den første katholikos, det vil si patriark, for den armenske kirke. En senere patriark, Sahak den store, oversatte sammen med Mesrop Bibelen til armensk omkring år 390, og la derved grunnen til en litteratur på dette språket.

Da perserne på 400-tallet erobret landet, ble kirken utsatt for harde forfølgelser. Under araberne blomstret kirken igjen opp tross harde ytre kår. Flere hundre tusen ble massakrert av tyrkerne i årene 1895–1915, og de overlevende ble tvunget ut av tyrkisk Armenia.

Ved flere anledninger har kirken søkt forbindelse med andre kirkesamfunn, og i slutten av middelalderen trådte en del av den i union med Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.