Den armenske parlamentsbygningen
Den armenske parlamentsbygningen i hovedstaden Jerevan, foto fra 2009.

Armenia er siden 1991 en uavhengig, enhetsstatlig demokratisk republikk med et semipresidentialistisk styresett. Det vil si at landet har en mellomting mellom parlamentarisme og presidentstyre.

Lovgivende makt er etter forfatningen av 1995 lagt til en nasjonalforsamling, Azgayin Zhoghov, med 131 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. 41 av representantene velges direkte i énmannskretser, de øvrige 90 velges fra partilister. Stemmerettsalderen er 18 år.

Statsoverhode og den reelle utøvende leder er en president, valgt i allmenne valg for fem år. En regjering, utnevnt av presidenten og ledet av en statsminister, forestår utøvelsen av den løpende politikk.

De politiske forholdene i landet preges av den langvarige striden med Aserbajdsjan om den armenskbefolkede enklaven Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan, og av spente forhold til andre naboland, særlig Tyrkia.

Administrativt er Armenia inndelt i 11 regioner (marz).

Rettsvesen

Domstolene, med høyesterett som øverste domstol, er i prinsippet uavhengige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg