Armenias litteratur

gammelarmensk finnes det en rik historisk og teologisk litteratur fra middelalderen av blant annet historieskriveren Moses fra Khoren, teologen Eznik fra Kolb (400-tallet) og dikteren Gregor fra Narek (død i 1010). I rubenidenes armenske kongerike i Taurus-fjellene (Kilikia) utviklet det seg i korsfarertiden en mer sekulær mellomarmensk litteratur, delvis under vestlig påvirkning.

Til senmiddelalderen og nyere tid hører de såkalte ashuger (av arabisk ashiq, 'forelsket'), en slags omvandrende trubadurer (Sajath-Nova - død i 1795, Djivani - død i 1907).

Khachatur Abovjan (død i 1848) regnes som grunnleggeren av den østarmenske litteraturen. En annen kjent dikter er Hovhannes Thumanjan (død 1923). Fra tiden etter 1917 kan nevnes Alexander Shirvanzade (Movsesjan, død i 1935), som er særlig kjent for sine realistiske romaner og noveller, og romanforfatteren H. Hagobjan (død i 1936), som av mange er betraktet som grunnleggeren av den sovjetarmenske litteraturen.

Som representanter for den vestarmenske litteraturen, som hadde sitt sentrum i Istanbul, kan nevnes romanforfatteren Krikor Zohrab (død i 1915) og lyrikeren og dramatikeren Bedros Durjan (død i 1872).

A. Tsjobjan (død i 1954) skrev både prosafortellinger og oversatte gammelarmensk litteratur til fransk. Ved siden av den skriftlige litteraturen finnes det en rik muntlig folkediktning, både epos og lyrikk, fra middelalderen og nyere tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg