gammelarmensk  finnes det en rik historisk og teologisk  litteratur fra middelalderen  av blant annet historieskriveren Moses fra Khoren, teologen Eznik fra Kolb (400-tallet) og dikteren Gregor fra Narek (død i 1010). I rubenidenes armenske kongerike i Taurus-fjellene (Kilikia) utviklet det seg i korsfarertiden  en mer sekulær  mellomarmensk litteratur, delvis under vestlig påvirkning.

Til senmiddelalderen  og nyere tid hører de såkalte ashuger (av arabisk ashiq, 'forelsket'), en slags omvandrende trubadurer (Sajath-Nova - død i 1795, Djivani - død i 1907).

Khachatur Abovjan (død i 1848) regnes som grunnleggeren av den østarmenske litteraturen. En annen kjent dikter er Hovhannes Thumanjan (død 1923). Fra tiden etter 1917 kan nevnes Alexander Shirvanzade (Movsesjan, død i 1935), som er særlig kjent for sine realistiske  romaner  og noveller, og romanforfatteren H. Hagobjan (død i 1936), som av mange er betraktet som grunnleggeren av den sovjetarmenske litteraturen.

Som representanter for den vestarmenske litteraturen, som hadde sitt sentrum i Istanbul, kan nevnes romanforfatteren Krikor Zohrab (død i 1915) og lyrikeren  og dramatikeren  Bedros Durjan (død i 1872).

A. Tsjobjan (død i 1954) skrev både prosafortellinger  og oversatte gammelarmensk litteratur til fransk. Ved siden av den skriftlige litteraturen finnes det en rik muntlig folkediktning, både epos og lyrikk, fra middelalderen og nyere tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.