Armenias historie

Armenia. Det gule området markerer det historiske Armenia. Området markert med heltrukken rød strek er Armenia 1918–20. Dagens Armenia er markert med oransje. Nåværende landegrenser er stiplet.

Armenia, historisk kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Armenia har en broket historie som går langt tilbake i tiden. Landet var slagmark for både assyrerne, mederne og perserne og var vekslende et selvstendig rike og lydland under de omliggende storriker. Etter perserne var Aleksander den store, selevkidene og romerne herrer over landet.

På begynnelsen av 1500-tallet ble Armenia innlemmet i Det osmanske riket. I de påfølgende århundrene var området vekselvis kontrollert av osmanere og persere. Mot slutten av 1800-tallet ekspanderte Russland sørover inn i Kaukasus, og tok kontroll over Armenia. I 1915 startet det som blir kalt Det armenske folkemordet. Armenere som bodde i Det osmanske riket (Tyrkia), ble drept eller massakrert mellom 1915 og 1920. Mellom 500 000 og 1,5 millioner mennesker ble drept.

Armenia ble en selvstendig stat i 1920, men selvstendigheten ble kortvarig. Tyrkia gikk til angrep i september samme år. I Armenia tok bolsjevikene makten, inspirert av Den russiske revolusjonen. Tyrkerne ble slått tilbake, men Armenia mistet sin uavhengighet og ble innlemmet i Sovjetunionen. I sovjettiden ble den armenske industrien modernisert og landbruket kollektivisert.

En ulmende konflikt mellom armenere og aserbajdsjanere i den autonome regionen Nagorno-Karabakh blusset opp i 1988. Armenerne, som var i flertall i Nagorno-Karabakh, ønsket at regionen skulle løsrive seg fra Aserbajdsjan og innlemmes i Armenia. Kampene som brøt ut sjokkerte mange i Sovjetunionen, og viste at unionen begynte å slå sprekker.

Armenia erklærte seg som uavhengig stat 21. november 1991. Etter at Sovjetunionen formelt ble oppløst i desember samme år, fortsatte likevel Armenia som medlem av Samveldet av uavhengige stater.

Eldre historie

Det finnes mye tidligkristen arkitektur i Armenia. Klosteret Geghard i provinsen Kotayk står på UNESCOs liste over verdensarvsteder.
av . CC BY 2.0

Det har bodd folk i området som i dag er Armenia i flere hundre tusen år. De tidligste sporene etter mennesker er 325 000 år gamle steinredskaper.

Den geografiske posisjonen mellom Svartehavet og Det kaspiske hav, Nord-Kaukasus og Midtøsten, har ført til at en lang rekke folkegrupper har bosatt seg på Det armenske platå i løpet av historien. Rundt år 3400 fvt. oppsto Kura-Araxes-sivilisasjonen i området. Denne kulturen spredde seg etter hvert til andre deler av Kaukasus. Senere vekslet området mellom å være selvstendig og underlagt andre, som perserne, Aleksander den store og romerne.

Kristendommen kom tidlig til Armenia, som ble den første kristne stat i historien. Grunnleggelsen av klosterfestningen Khor Virap i 301 evt. var utgangspunkt for landets 1700-årsjubileum som kristen nasjon i 2001.

På 200-tallet evt. kom Armenia under Persia, og etter at romerne og perserne delte landet seg imellom i år 384, gjorde en lang rekke folk fra bysantinerne til araberne krav på det. Kongeslekten bagratidene satt på Armenias trone fra 885 til kong Kahig 2 ble myrdet i 1079. En rekke armenere utvandret deretter til sørkysten av Lilleasia, der kongeriket Lille-Armenia bestod til det ble erobret av tyrkerne i 1371.

Tyrkisk styre

Armenere eskortert av tyrkisk militære til et fengsel i Karpert, 1915.
det armenske folkemordet av /Project Save. Falt i det fri (Public domain)
1895: Ofre for en massakre av armenere i Erzerum blir samlet til begravelse på byens armenske kirkegård.
av . Falt i det fri (Public domain)

Fra 1500-tallet hersket Det osmanske riket (Tyrkia) over Armenia, men den østlige delen av området var stadig en kilde til konflikt mellom Tyrkia og Persia, og det var fra det sistnevnte land russerne erobret det området som tilsvarer den nåværende staten Armenia. Ved Berlinkongressen i 1878 fikk russerne også distriktene Kars, Ardahan og Batum, men de to førstnevnte ble gitt tilbake til Tyrkia i 1921.

Mellom 1894 og 1915 gjennomgikk det armenske folk en av de verste trengselstider i sin historie. Tyrkerne gikk systematisk til verks med sin undertrykkelse, og massakrerte hundretusener i det armenske folkemordet. Armenerne i Van gjorde opprør og klarte seg inntil tyrkiske tropper ble satt inn mot dem.

Brest-Litovsk-freden av 1918, en av fredstraktatene etter første verdenskrig, gjorde russisk Armenia til en uavhengig republikk under tysk overoppsyn. Ved Sèvres-traktaten i 1920 ble det armenske rike, som da også omfattet deler av det nåværende Tyrkia, garantert selvstendighet under beskyttelse av Folkeforbundet.

Sovjetrepublikk

I september 1920 angrep Tyrkia på nytt Armenia. De ble møtt av russiske kommunister som fikk kontrollen over Armenia, og i desember proklamerte det som en sovjetrepublikk. Den sovjetisk-tyrkiske fredsavtalen i 1921 fastsatte grensene mellom Tyrkia og sovjetisk Armenia og gjorde dermed en foreløpig slutt på den kortvarige selvstendigheten for armenerne. Fridtjof Nansens plan for Folkeforbundet (1925) om et selvstyrt fellesarmensk område i Jerevan førte ikke frem.

Fra 1922 til 1936 inngikk Armenia i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, deretter hadde området status som egen unionsrepublikk. Som sovjetrepublikk fikk Armenia del i en allmenn utvikling av infrastrukturen, modernisering av industrien og bedring av utdanningssystemet. På den andre siden førte den tvungne kollektiviseringen av jordbruket til at flere tusen bønder ble deportert i årene etter 1930. Også Stalins utrenskninger under den store terroren i slutten av 1930-årene rammet befolkningen i Armenia på linje med andre sovjetborgere.

Under andre verdenskrig var Armenia ikke okkupert. Armenerne utgjorde dermed en viktig arbeidskraftsreserve og deltok også med en halv million soldater i den sovjetiske hæren. Etter 1945 ble det foretatt investeringer i armensk industri, og et stort antall etniske armenere flyttet til republikken fra andre områder av Sovjetunionen.

1980-årene

7. desember 1988 ble den nordlige delen av Armenia rammet av et kraftig jordskjelv. Ca. 35 000 ble drept og ca. 13 000 skadet. Bildet viser opprydnings- og redningsarbeid i det daværende Leninakan, nå Gjumri. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Armenia, jordskjelv-88 av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Mikhail Gorbatsjov overtok som partisjef i Moskva i 1985. Et av resultatene av hans glasnost-politikk var at nasjonalitetskonflikter i forskjellige deler av Sovjetunionen blusset opp igjen. Fra 1988 gjaldt dette også Armenias konflikt med naborepublikken Aserbajdsjan om området Nagorno-Karabakh. Nagorno-Karabakh var et selvstyrt område innen Aserbajdsjan; tre fjerdedeler av befolkningen er armenere. Konflikten startet som et opprør blant armenerne i Nagorno-Karabakh med krav om frigjøring fra Aserbajdsjan og tilslutning til Armenia.

7. desember 1988 ble Armenia rammet av et jordskjelv som la byen Spitak i ruiner, samt ødela store deler av republikkens nest største og tredje største by, Leninakan (nåværende Gjumri) og Kirovakan (nåværende Vanadzor). Om lag 25 000 mennesker ble drept og over en halv million ble hjemløse.

Selvstendighet

1990: En 106 år gammel kvinne vokter hjemmet sitt med en rifle i landsbyen Degh, i nærheten av transittbyen Goris i det sørlige Armenia. Væpnede konflikter fant sted i og rundt Nagorno-Karabakh.
FN. CC BY 2.0

Etter valget til republikkens øverste sovjet i mai 1990 kom kommunistene i mindretall. Da forsamlingen trådte sammen i august, ble nasjonalistlederen Levon Ter-Petrosjan valgt til president. Samtidig ble Armenia erklært suverent. Armenias nasjonalistiske linje ble fulgt videre ved at republikken boikottet folkeavstemningen om den nye unionsavtalen 17. mars 1991.

President Ter-Petrosjan deltok likevel i deler av forhandlingene om en ny unionsavtale. Kort etter det mislykkede statskuppet i Sovjetunionen oppløste det armenske kommunistpartiet seg selv, og 21. september avholdt landet folkeavstemning om uavhengighet. 95 prosent deltok ved valget, som ga 94 prosent flertall for uavhengighet. Republikken erklærte seg uavhengig 23. september 1991 og erklærte samtidig at staten ikke godtok den fem år lange overgangsperioden som Sovjetunionen hadde fastsatt for uttredelse av unionen. Ved direkte valg i oktober ble Levon Ter-Petrosjan gjenvalgt som president.

Da Sovjetunionen ble endelig oppløst i desember samme år, ble Armenia medlem av det nye Samveldet av uavhengige stater.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Knut Resvoll

Jeg så på en Svensk dokumentar på NRK2 den 21/2-12 om Armenske kvinner som ble tatovert, men da den svenske kommentatoren som er av armensk herkomst spurte både familie og venner og øvrige innbyggere, så var det ingen som svarte på spørsmålet. Det virket som det var tabu. Men jeg googlet litt og der så jeg at de prostituerte ble tatovert men ikke de andre, hvis jeg har forstått det riktig.For både moren og bestemoren til hun som kommenterte var tatoverte. Men moren ville ikke si hvorfor. Da det ble vist bilder fra fjellskråningen hvor det var meningen og borre etter vann så dumpet de bort i en haug med massegraver så langt øye kunne se, det hadde vært en menneskemassakre av dimensjoner. Det var grufullt og se.Kan der være så snill og gi meg flere forklaringer både til tatovering og masakrene

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Knut,Takk for spørsmål. Vi har dessverre ingen fagansvarlig for Armenias historie enda, men jeg håper jeg kan gi deg noen svar likevel. Når vi har en fagansvarlig på plass vil vi bygge ut informasjonen i leksikonet på dette området.Dokumentaren du beskriver har tittelen "Armenia - merka av folkemordet" på norsk (Grandma’s Tattoos på engelsk) og er laget av Suzanne Khardalian. Filmen forteller om hva som skjedde med en gruppe kvinner etter folkemordet på armenere i 1915 og 1916.Folkemordet kan du lese om hos HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter): http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.htmlNår det gjelder tatoveringene så er poenget i dokumentaren at en gruppe armenske kvinner som overlevde folkemordet i Armenia, ble tvunget ut i prostitusjon i det som i dag er Tyrkia og tatoverte for at man skulle kunne skille dem fra andre kvinner. Dette kan du blant annet lese mer om i den engelske omtalen av dokumentaren: http://www.armenianweekly.com/2011/09/07/%E2%80%98grandma%E2%80%99s-tattoos%E2%80%99-a-riveting-film-about-the-forgotten-women-of-genocide-trailers/Googler du den engelske tittelen på filmen, finner du også mer informasjon, blant annet dette interessante intervjuet med filmskaperen: http://www.raoulwallenberg.net/press/related-posts-no-related-post-categories-recent-comments-brenda-large-on-interview-suzanne-khardalian-on-grandma%E2%80%99s-tattoos-and-the-forgotten-lives-of-armenian-women-anita-on-in/For andre som vil se dokumentaren så ligger den på Nett-TV hos NRK: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/828777/Beste hilsen Marte

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg