Noa, Noah, hovedpersonen i fortellingen om den store flommen (syndfloden), som omtales i 1 Mosebok 6–9. Ifølge teksten ble Noa 950 år og var far til tre sønner: Sem, Kam (Ham) og Jafet.

Teksten forteller om en tid hvor menneskene er blitt korrupte og umoralske, noe som får Herren [1] til å ville utrydde både dyr og mennesker. Bare Noa blir funnet å være «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» (1. Mosebok, 6,9), og derfor verdig til å overleve og bringe menneskeslekten videre. Han får beskjed om å bygge en ark og bringe sin nærmeste familie, samt et par av alle levende slag med seg inn i arken.  

Det regner i førti døgn, og alt fast land blir oversvømmet. Vannstanden forblir høy i 150 dager før den begynner å synke. Førti dager senere begynner Noa å sende ut fugler for å undersøke om de har funnet tørt land. Etter at flommen har trukket seg tilbake får han tillatelse til å forlate arken sammen med alle de andre overlevende. Beskjeden er at de nå skal være fruktbare og formere seg.

Noa bygger så et alter og ofrer et takkoffer til Herren, noe som får denne til å velsigne Noa og han sønner. De blir oppfordret til å bli fruktbare og fylle jorden. Ifølge jødisk og kristen tradisjon er hele menneskeheten derfor etterkommere etter Noas tre sønner. 

Noa får også flere nye påbud, lover og løfter. Herren setter regnbuen på himmelen som et minne om pakten han inngår med alle levende skapninger. Han lover at han aldri mer vil sende en slik storflom (1. Mosebok 9, 12–17).

Først etter flommen blir det tillatt for menneskene å spise kjøtt, men ikke kjøtt med blod i. Noa er også den første som planter en vingård og lærer å lage vin. Resultatet er at han drikker seg full. Kam får se sin far naken og går og forteller det til brødrene sine. De går baklengs inn til faren så de ikke skal se ham naken, og dekker ham til (1. Mosebok 9, 20–27). Da Noa våkner av rusen og får høre hva Kam har gjort, fordømmer Noa Kam og sier at han skal være slave for sine brødre.

Fortellingen om Noa har mange fellestrekk med de langt tidligere flodmytene fra Mesopotamia. Grunnen til oversvømmelsen er likevel noe forskjellig. I de mesopotamiske mytene, Gilgamesh-eposet og Atrahasis-eposet, er det menneskenes bråk som forstyrrer gudene. I 1. Mosebok er det menneskenes moralske forfall som provoserer guddommen, og det er Noas moralske overlegenhet som fører til hans utvelgelse.

Jødisk tradisjon kaller de nye påbudene Noahs syv lover. Disse lovene anses å gjelde for alle mennesker på jorden, i motsetning til den senere Toraen som bare er bindende for jøder. Jødisk fortellertradisjon, aggada og midrash, er rik på tolkninger og utdypninger av Bibelens fortelling om Noa.

Rabbinerne har for for eksempel diskutert hvilke handlinger som forårsaket at Jahve mente han måtte utrydde en hel generasjon. Også formuleringen «en hederlig mann i sin generasjon» har fått mange forklaringer. Rabbinerne mente at dette både kan bety at han var hederlig til tross for en korrupt tid, men også at han ville ha vært enda hederligere i en bedre tid.

Men også rent praktiske problemer, som hvordan Noa klare å fôre alle dyrene i arken, samt hvordan de forskjellige dyreartene kom overens med hverandre har vært gjenstand for spekulasjoner. Noahs kone, og forholdet dem imellom, er også et tema i jødiske legender.

1. I bibelteksten omtales Herren med både gudsnavnene Jahve og Elohim.

  • Bialik, Hayim Nahman; Ravnitzky, Yehoshua, Hana: the Book of Legends. Sefer ha Aggada. Legends from the Talmud and Midrash, oversatt av Braude, William G.. Schocken Books. New York 1992.
  • Braarvig, Jens (red): Gilgamesh og Artrahasis, i serien: Verdens Hellige tekster. De Norske Bokklubbene 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.