Noa, hovedpersonen i fortellingen om den store flommen (syndfloden), som omtales i 1. Mosebok 6–9. Ifølge bibelteksten nedstammet Noa fra Adams sønn Set, og tilhørte tiende generasjon av menneskeheten. Alle disse "urfedrene" skal være blitt svært, svært gamle. Ifølge teksten ble Noa 950 år og var far til tre sønner: Sem, Kam (Ham) og Jafet.

Teksten forteller om en tid hvor menneskene er blitt korrupte og umoralske, noe som får Gud/Elohim (i norsk bibeloversettelse gjengitt med Herren) til å ville utrydde både dyr og mennesker. Han planlegger å sende en storflom, syndflod, over jorden. Bare Noa blir funnet å være «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» (1. Mosebok, 6,9), og derfor verdig til å overleve og bringe menneskeslekten videre. Han får beskjed om å bygge en ark (en slags enorm husbåt) og bringe med seg sin nærmeste familie, samt eksemplarer av alle dyr og fugler med seg inn i arken. (Akkurat hvor mange er noe uklart. Ifølge 1. Mosebok 6,19 skulle det være ett par av hvert slag, i henhold til 1. Mosebok 7,2–3 skulle det være sju par (hann og hunn) av alle rene dyr, og ett par av alle urene dyr, samt sju par av alle fugler.)

Det regner stridt i førti dager, vannet stiger, og alt fast land blir oversvømmet. Vannstanden forblir høy i 150 dager før den begynner å synke. Noa sender først ut en ravn for å se om den finner et sted å lande, men den kommer tilbake. Etter sju dager sender han ut en due, og den kommer tilbake med et friskt blad. Etter ytterligere sju dager slipper han duen ut igjen, og da kommer den ikke tilbake. Noa skjønner nå at flommen er over. Han får Guds tillatelse til å forlate arken sammen med alle de andre overlevende.

Noa bygger så et alter og ofrer et takkoffer til Gud, noe som får denne til å velsigne Noa og han sønner. De blir oppfordret til å bli fruktbare og fylle jorden. Hele menneskeheten skal derfor nedstamme fra Noas tre sønner.

Noa får også flere nye påbud, lover og løfter. Gud setter regnbuen på himmelen som et minne om pakten han inngår med alle levende skapninger. Han lover at han aldri mer vil sende en slik storflom (1. Mosebok 9, 12–17). Disse lovene skulle være gyldige for både Noa og hele den etterfølgende menneskeheten.

Først etter flommen blir det tillatt for menneskene å spise kjøtt, men ikke kjøtt med blod i. Noa er også den første som planter en vingård og lærer å lage vin. Resultatet er at han drikker seg full. Kam får se sin far naken og går og forteller det til brødrene sine. De går baklengs inn til faren så de ikke skal se ham naken, og dekker ham til (1. Mosebok 9, 20–27). Da Noa våkner av rusen og får høre hva Kam har gjort, fordømmer Noa Kam og sier at han skal være slave for sine brødre.

Fortellingen om Noa har mange fellestrekk med de langt tidligere flodmytene fra Mesopotamia) . Grunnen til oversvømmelsen er likevel noe forskjellig. I de mesopotamiske mytene, Gilgamesh-eposet og -Atrahasis-eposet, er det menneskenes bråk som forstyrrer gudene. I 1. Mosebok er det menneskenes moralske forfall som provoserer guddommen, og det er Noas moralske overlegenhet som fører til hans utvelgelse.

Jødisk tradisjon kaller de nye påbudene Noahs syv lover. Disse lovene anses å gjelde for alle mennesker på jorden (1. Mosebok 9,16), i motsetning til den senere Toraen som bare er bindende for jøder. Jødisk fortellertradisjon, aggada og midrash, er rik på tolkninger og utdypninger av Bibelens fortelling om Noa.

Rabbinerne har for for eksempel diskutert hvilke handlinger som forårsaket at Gud (JHVH) mente han måtte utrydde en hel generasjon. Også formuleringen «en hederlig mann i sin generasjon» har fått mange forklaringer. Rabbinerne mente at dette både kan bety at han var hederlig til tross for en korrupt tid, men også at han ville ha vært enda hederligere i en bedre tid.

Men også rent praktiske problemer, som hvordan Noa klare å fôre alle dyrene i arken, samt hvordan de forskjellige dyreartene kom overens med hverandre har vært gjenstand for spekulasjoner. Noahs kone, og forholdet dem imellom, er også et tema i jødiske legender.

Også innenfor kristendommen er Noa en viktig skikkelse og stamfar for hele menneskeheten. Regnbuen, som Gud ifølge 9. Mosebok satte på himmelen for å minne alle kommende slekter om pakten som ble inngått etter den store flommen, er et viktig symbol i kristendommen. Syndfloden er et viktig motiv i nytestamentlige tekster, i folkelige forestillinger og i kunsten.

Ifølge Lukas 3.36 nedstammer Jesus fra Noa i direkte linje gjennom sønnen Sem. Flere tekster i Det nye testamente omtaler Noah og flommen. Både Matteus og Lukas lar Jesus sammenlikne flommen med de tider da han vil komme tilbake. (Matteus 24, 37–41og Lukas 17,26–27).

Noah regnes som profet i islam, og omtales mange steder i Koranen Fortellingen om den store flommen står i sure 11, 27–51). En sure har også fått navn etter Noa (71,1–29).

  • Bialik, Hayim Nahman; Ravnitzky, Yehoshua, Hana: the Book of Legends. Sefer ha Aggada. Legends from the Talmud and Midrash, oversatt av Braude, William G.. Schocken Books. New York 1992.
  • Braarvig, Jens (red): Gilgamesh og Artrahasis, i serien: Verdens Hellige tekster. De Norske Bokklubbene 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.