Nagorno-Karabakh

Flagget til den selverklærte republikken Artsakh er likt Armenias flagg, men med et hvitt mønster til høyre.
Flagg
Av .
Monumentet «Vi er våre fjell» eller «Bestemor og bestefar» (1967) er et landemerke i hovedstaden Khankendy.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Nagorno-Karabakh er formelt et autonomt område i Aserbajdsjan, men er i praksis en selvstendig, ikke internasjonalt anerkjent stat under Armenias innflytelse.

Faktaboks

Uttale
nagˈorno-karabˈakh
Etymologi

blandet opphav, blant annet russisk Nagorno 'fjellrik, øvre', og tyrkisk karabagh 'svart hage'

Også kjent som

Dağlıq Qarabağ, Leṙnayin Ġarabaġ

Artsakh, Artsakhi Hanrapetut’yun, Արցախի Հանրապետություն

Området har et areal på 4400 kvadratkilometer med 147 000 innbyggere (2014). Hovedstaden er Stepanakert (aserbajdsjansk: Khankendy). 95 prosent av befolkningen er armensk.

Næringsliv

Nagorno-Karabakh er et fjellområde med kvegavl som hovednæringsvei. I tillegg dyrkes bomull, frukt, vindruer og silke.

Historie

Armenske soldater under Nagorno-Karabakh-krigen
Agdam
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Nagorno-Karabakh ble erobret av Russland i 1813, og ble et autonomt område i Sovjetunionen fra 1923. Kravet om at området skulle overføres til Den armenske SSR (sovjetrepublikk) utløste i 1988 voldsomme sammenstøt mellom armenere og aserbajdsjanere i de to republikkene.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 brøt det ut full krig. Med støtte fra Armenia lyktes Nagorno-Karabakh-armenerne å ta kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner. Om lag 800 000 aserbajdsjanere ble drevet på flukt.

Partene inngikk våpenhvile i 1994, og året etter ble Armenia og Aserbajdsjan enige om at de uløste spørsmålene skulle drøftes i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Det har i tiden etter vært liten fremdrift i disse forhandlingene.

Nagorno-Karabakh fungerer i dag i praksis som en egen stat, men er tett integrert med Armenia. Armenias tidligere president Robert Kotsjarjan (1998–2008) var for eksempel tidligere president i Nagorno-Karabakh i perioden 1994–1997.

De mest alvorlige kampene siden våpenhvilen fant sted i 2014, inntil kraftige kamper brøt ut igjen i september 2020. Til tross for initiativ til fredshvile fremsatt både av Russland og USA i oktober 2020, fortsatte harde kamper mellom aserbajdsjanske og armenske styrker over hele området, med mange drepte på begge sider. Aserbajdsjan tok tilbake flere landsbyer i den såkalte «buffersonen» rundt selve Nagorno-Karabakh som landet opprinnelig mistet kontroll over under krigen på 1990-tallet. Aserbajdsjan tok også tilbake kontroll over områder langs grensa til nabolandet Iran. Anklager om krigsforbrytelser og angrep rettet mot sivile kom fra begge sider i konflikten.

Ved midnatt den 10. november 2020 signerte Armenias statsminister Nikol Pasjinjan, Aserbajdsjans president Ilham Alijev og Russlands president Vladimir Putin en fredsavtale som innebar en slutt på kamphandlingene og utplassering av russiske fredsbevarende styrker i Nagorno-Karabakh og langs Latsjin-korridoren som knytter området til Armenia. I følge avtalen måtte myndighetene i Nagorno-Karabakh oppgi landområder som hadde ligget under deres kontroll siden den første krigen på 1990-tallet. Avtalen ble i internasjonale medier beskrevet som en seier for Aserbajdsjan og som kapitulasjon for den armenske siden. Protester brøt ut i Jerevan mot avtalen. En uttalelse fra Pasjinjan understreket at han omstendighetene tvang ham til å undertegne, etter at armenske styrker hadde tapt den strategisk viktige byen Sjusja (armensk: Sjusji) og stod i fare for å også miste hovedstaden Stepanakert (aserbajdsjansk: Khankendy). Avtalen innebar også at Russland vil garantere for transport mellom Aserbajdsjan og den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan, vest for Armenia.

Både i Armenia og Aserbajdsjan er spørsmålet om Nagorno-Karabakh preget av ensidig vinkling i statskontrollerte media og fra politiske ledere i begge land. Det kan være svært vanskelig å finne objektiv og pålitelig informasjon om konflikten, inklusive reelle tall på omkomne og skadde.

Den eneste måten nordmenn i praksis kan besøke Nagorno-Karabakh i dag er ved å reise inn fra Armenia. Aserbajdsjanske myndigheter anser dette for å være ulovlig innreise til aserbajdsjansk territorium. Besøk til Nagorno-Karabakh kan føre til at man senere blir nektet innreise i Aserbajdsjan.

Navn

Navnet Nagorno-Karabakh kommer av russisk «nagornyj» (fjellendt) og tyrkisk «karabagh» (sort hage). Armenske myndigheter og de facto myndigheter i Nagorno-Karabakh kaller området for Artsakh, og siden 2017 har dette også det offisielle navnet brukt av områdets de facto myndigheter. Hovedstaden kalles Stepanakert av armenere og Khankendy av aserbajdsjanere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg