Nagorno-Karabakh er formelt et autonomt område i Aserbajdsjan, i praksis en selvstendig, ikke internasjonalt anerkjent stat under armensk innflytelse; 4400 km² med 147 000 innbyggere (2014). Hovedstad: Stepanakert (aseri: Khankendy). 95 prosent av befolkningen er armensk. Fjellområde med kvegavl som hovednæringsvei; dessuten dyrkes bomull, frukt, vindruer og silke.

Nagorno-Karabakh ble erobret av russerne i 1813, autonomt område fra 1923. Kravet om at området skulle overføres til Den armenske SSR utløste i 1988 voldsomme sammenstøt mellom armenere og aserbajdsjanere i de to republikkene. Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 brøt det ut full krig. Med støtte fra Armenia lyktes Nagorno-Karabakh-armenerne å ta kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner. Om lag 800 000 aserbajdsjanere ble drevet på flukt.

Partene inngikk våpenhvile i 1994, og året etter ble Armenia og Aserbajdsjan enige om at de uløste spørsmålene skulle drøftes i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Det har i tiden etter vært liten fremdrift i disse forhandlingene.

Nagorno-Karabakh fungerer i dag i praksis som en egen stat, men er tett integrert med Armenia. Armenias tidligere president Robert Kotsjarjan (1998–2008) var for eksempel tidligere president i Nagorno-Karabakh i perioden 1994–1997. I 2017 annonserte myndighetene at staten har endret navn til Republikken Artsakh.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.