Fjellmalerier fra 2000- og 1000-tallet f.Kr. fremstiller ringdanser og krigsdanser som ligner dem man finner i folketradisjonen. Arkeologiske funn av musikkinstrumenter omfatter håndbjeller av bronse fra 1000-tallet f.Kr., et ornamentert dyrehorn fra 1. årtusen f.Kr. og bronsecymbaler fra 600-tallet f.Kr. Fløyter og fugleben fra tiden mellom 400-tallet f.Kr. og middelalderen ligner på den moderne blul (endeblåst fløyte). Sang og musikkinstrumenter, fremføringer og utøvere er omtalt i krøniker fra 400-tallet e.Kr., og folkemusikkscener er fremstilt på miniatyrer og gravsteiner. Arkaiske elementer gjenfinnes i horhovelner (pløye-sanger) og episke sanger. Kulturell kontakt med det kristne Europa fra 300-tallet gjenspeiles i religiøse folkesanger, tagher, mens arabiske impulser er nedfelt i instrumentalformer, fremført på blul, dobbeltrørblad-instrumentene duduk og zurna, sekkepipe (parkapzuk) og tromme (dhol). Urban folkemusikk omfatter instrumentalgrupper med strykeinstrumentet kamancha, lutt-typen tar og trommen ghaval.

Som en følge av inkorporeringen av to deler av Øst-Armenia (fra Iran og Tyrkia) i Russland på 1800-tallet begynte utviklingen av en profesjonell armensk kunstmusikk etter vesteuropeisk mønster, med former som opera, kammermusikk og romanser bygd på folkemusikken. De første symfoniske verker ble skrevet på begynnelsen av 1900-tallet med Alexander Spendiarjan som den ledende komponist. Romanos Melikjan utviklet romanseformen. Under Sovjet-regimet fra 1920 skjedde en utbygging av musikkutdanning og statsensembler. Det første konservatoriet ble etablert 1923, og mange musikere ble utdannet i Moskva og Leningrad. Komponisten Aram Khatsjaturjan dannet skole innenfor hele Sovjetunionen med sin bruk av armensk folkemusikk og oppnådde internasjonal berømmelse. Nyere vestlige impulser er tatt opp av Mirzojan og Mansurjan (neoklassisisme), A. Babadjanjan og Ter-Tatevosjan (dodekafoni), Terterjan og Aristakesjan (aleatorikk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.