Musikk i Armenia

Fjellmalerier fra 2000- og 1000-tallet fvt. fremstiller ringdanser og krigsdanser som ligner dem man finner i folketradisjonen. Arkeologiske funn av musikkinstrumenter omfatter håndbjeller av bronse fra 1000-tallet fvt., et ornamentert dyrehorn fra 1. årtusen fvt. og bronsecymbaler fra 600-tallet fvt. Fløyter og fugleben fra tiden mellom 400-tallet fvt. og middelalderen ligner på den moderne blul (endeblåst fløyte). Sang og musikkinstrumenter, framføringer og utøvere er omtalt i krøniker fra 400-tallet evt., og folkemusikkscener er fremstilt på miniatyrer og gravsteiner. Arkaiske elementer kan gjenfinnes i horhovelner (pløye-sanger) og episke sanger.

Kulturell kontakt med det kristne Europa fra 300-tallet gjenspeiles i religiøse folkesanger, tagher, mens arabiske impulser er nedfelt i instrumentalformer framført på oud, kanun, dobbeltrørblad-instrumentene duduk og zurna, sekkepipe (parkapzuk), endeblåst kantfløyte (blul) og tromme (dhol). Urban folkemusikk omfatter instrumentalgrupper med strykeinstrumentet kamancha, lutt-typen tar og trommen ghaval.

Som en følge av inkorporeringen av to deler av Øst-Armenia (fra Iran og Tyrkia) i Russland på 1800-tallet begynte utviklingen av en profesjonell armensk kunstmusikk etter vesteuropeisk mønster, med former som opera, kammermusikk og romanser bygd på folkemusikken. De første symfoniske verkene ble skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, med Alexander Spendiarjan (1871–1928) som en ledende komponist. Romanos Melikjan (1883–1935) utviklet romanseformen.

Under Sovjet-regimet fra 1920 skjedde en utbygging av musikkutdanning og statsensembler. Det første konservatoriet ble etablert i 1923, og mange musikere ble utdannet i Moskva og Leningrad. Komponisten Aram Khatsjaturjan (1903–1978) ble et stilistisk forbilde innenfor hele Sovjetunionen med sin bruk av armensk folkemusikk, og han oppnådde internasjonal berømmelse. Flere komponister har tatt opp nyere vestlige impulser. Edvard Mirzojan (1921–2012) og Tigran Mansurjan (1939–) skrev i en neoklassisk stil, Arno Babadjanjan (1921–1983) og Dzhon Ter-Tatevosjan (1926–1988) har skrevet i tolvtone-verker, og Avet Terterjan (1929–1994) og Emin Aristakesjan (1936–1996) har vært inspirert av aleatorikk.

Rabiz er en armensk populærmusikkstil i 6/8-takt som også har slått an blant armenere i Russland, USA og Tyrkia. Internasjonale sjangre som rock og hiphop er også populære. Flere diaspora-armenere har gjort det bra internasjonalt, blant annet det amerikanske bandet System of a Down.

• Armenia
• Armenias historie
• Klassisk musikk
• sosialistisk realisme
• Modernisme – musikk
• Musikk i Russland
• musikk