Armenia, kirke

Gregorkirken i Ani, oppført av Tigran Honenz på 1200-tallet.

Av /KF-arkiv ※.
Armenia, relieff

Relieff på vestfasaden av Det hellige kors’ kirke (Surb Khatsj) på øya Aghthamar. Fremstillingen viser kong Gagik 1 og stammer fra ca. år 920.

Av /KF-arkiv ※.

Skulptur

Fra 600-tallet er det bevart skulptur dominert av enkle basrelieffer på gravsteiner, minnesmerker og friser på kirkene. Motivene er vanligvis helgenfremstillinger, dyrefigurer og vinranker. De er preget av tidlig bysantinsk påvirkning, men skulpturene i Surb Khatsj (Det hellige kors' kirke) på Aghthamar fra 900-tallet har mer volum og liv. Samtidig finnes strenge abstrakte geometriske flettverksborder.

Maleri

Maleri finnes ikke i armenske kirker fra middelalderen. Det som finnes stammer fra gresk-ortodokse kirker i Armenia. Armenske manuskripter er illuminert som de bysantinske, men er også tydelig inspirert av persiske manuskripter.

1900-tallet

Som et resultat av Armenias historie har det eksistert store armenske kolonier i Europa og i Midtøsten. Moderne armensk kunst har oppstått i disse eksilmiljøene, ofte påvirket av fransk kunst. I 1920-årene utviklet det seg et selvstendig kunstmiljø i det nye sovjetiske Armenia. I slutten av 1940-årene ble det opprettet et kunstakademi i Jerevan. Motivene i moderne maleri reflekterer ofte det armenske folkets lidelser, for eksempel forvisningen fra det østlige Tyrkia, ofte i en sosialrealistisk uttrykksform. Fanos Terlemesjan står som representant for en litt drømmende impresjonisme. Lavina Bazhbeuk-Melikjan har et friskt ekspressivt formspråk, mens Sarkis Muradin står for et mer naivistisk realistisk formspråk, uten det mest påtrengende sosialrealistiske budskapet.

Arkitektur

Armensk kunst er frem til 1900-tallet først og fremst kjent for sin kirkearkitektur og tilhørende dekorative utsmykning. Den mest utbredte bygningstypen er hallkirken med en sentral kuppel, en mellomform mellom basilika og sentralkirke. Stilistisk er den beslektet med bysantinsk arkitektur, men har ikke den samme mosaikk- eller fresko-utsmykning. Den har også likhetspunkter med den franske romanske arkitekturen på 1000-tallet, uten at det er påvist noen klar sammenheng.

Den armenske arkitekturen er mer enhetlig og gjennomgikk ikke de store forandringene gjennom århundrene som vestlig kirke-arkitektur. Den kjennetegnes av klare og strenge linjer. Veggene er vanligvis helt glatte, med svært begrenset dekor. Dører og vinduer avsluttes vanligvis av rundbuer eller hesteskoformede buer, tidlig på 1200-tallet dukker spissbuer opp for første gang. Vestportalen og vinduer fremheves av halvsøyler og rundbuer, ytterveggene ble dekorert med tilsvarende blind-arkader.

Eksempler fra 600-tallet er Johannes Bagaran-kirken utenfor Jerevan og St. Gajané ved Etsjmiadzin. Gregor-kirken i Ani fra 1200-tallet er et godt eksempel på den fullt utviklede hallkirken. På denne tiden begynte kirkene å få form av korskirke, men uten synlig tverrskip i eksteriøret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg