Økonomi og næringsliv i Armenia

Økonomisk tilbakeslag og stor arbeidsledighet har i stor grad preget Armenias økonomi siden selvstendigheten i 1991. Likevel var det en viss økonomisk vekst i perioden 1995–2007, hovedsakelig på grunn av et økonomisk program finansiert av Det internasjonale valutafond (IMF). Etter 2001 ble det en betydelig bedring av Armenias økonomi, og i perioden 2001–2007 har den årlige økonomiske veksten vært rundt 10 prosent.

Jord- og skogbruk bidrog i 2006 med 20,5% av BNP og sysselsatte drøye 46,2 % av yrkesbefolkningen (2006). Jordbruket har i de senere år gjennomgått en omfattende omstrukturering, med bl.a. privatisering av jordbruksarealene. Inntil Armenias selvstendighet var nesten hele jordbruksarealet underlagt kollektivbruk og statsbruk; ved midten av 1990-årene var privatiseringsprosessen nærmest fullført. Landets viktigste jordbruksområder ligger i Araksdalen og omkring Jerevan. Viktigste jordbruksprodukter er poteter og grønnsaker, korn og frukt. Ellers produseres også bomull, vindruer og tobakk. På høyslettene er det store beiteområder som gir et godt grunnlag for husdyrhold. Armenia har forholdsvis lite skog og skogbruket har ingen særlig økonomisk betydning.

Armenia har verdifulle mineralforekomster som ikke utnyttes i særlig grad. Det foregår noe utvinning av kobber, molybden, gull, sølv, jern og nefelin (til aluminiumsproduksjon). Også forekomster av salt, sink, kalsiumoksid og karbon.

Armenia er avhengig av å importere energi. Russland og Turkmenistan er viktige leverandører av energi til Armenia. Det er antatt at landet har store reserver av olje og naturgass. Kjernekraft utgjør 43 % av landets energiproduksjon (2007). Kjernekraftverket Medsamor ble gjenåpnet i 1995 som et forsøk på å løse landets stadige energikriser. Landet er under internasjonalt press for å stenge Metsamor. Ved en eventuell stengning vil landets energisituasjon igjen kunne bli kritisk. Flere av elvene er vannrike og gir et godt potensial for vannkraft. Sevan-Rasdan er viktigste vannkraftverk.

Industrien sysselsetter ca. 16 % av landets arbeidskraft (2007) og utgjør ca. 45 % av BNP (2007). Industrisektoren har vært i vekst siden 1995, men med en del tilbakeslag. De viktigste industriproduktene er maskiner, næringsmidler, tekstiler, metaller, elektrisk kraft og kjemiske produkter.

Armenia har handelsunderskudd med utlandet, men underskuddet har fra omkring 2000 blitt noe redusert på grunn av internasjonale investeringer, bistand og omstruktureringer i landets økonomiske struktur.

Viktigste eksportprodukter er gull og smykker, mineraler, næringsmidler og energi. Viktigste importvarer er energi- og oljeprodukter, næringsmidler og diamanter. Størstedelen av eksporten går til Tyskland, Nederland, Belgia, Russland og Israel, mens importen hovedsakelig kommer fra Belgia, USA, Tyskland og Iran (2008).

Vei- og jernbanenettet er best utbygd i vest. Det er jernbaneforbindelse til nabolandene Georgia og Iran. På grunn av den politiske situasjonen i regionen er forbindelsene til Aserbajdsjan og Tyrkia ute av drift (2008). Innenfor landets grenser er det et jernbanenett på ca. 710 km og ca. 15 900 km veier (2007). Ca. 96 % av veinettet har fast dekke, men nær halvparten er likevel av svært lav standard. Viktigste internasjonale veiforbindelse er Kajaran Highway, som forbinder Armenia med Iran.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.