Økonomi og næringsliv i Armenia

Økonomisk tilbakeslag og stor arbeidsledighet har i stor grad preget Armenias økonomi siden selvstendigheten i 1991. Likevel var det en viss økonomisk vekst i perioden 1995–2007, hovedsakelig på grunn av et økonomisk program finansiert av Det internasjonale valutafond (IMF). Etter 2001 ble det en betydelig bedring av Armenias økonomi, og i perioden 2001–2007 var den årlige økonomiske veksten rundt 10 prosent.

Jord- og skogbruk bidro i 2017 med 16,7 prosent av BNP og sysselsatte drøye 36 prosent av yrkesbefolkningen. Jordbruket har siden selvstendigheten gjennomgått en omfattende omstrukturering, med blant annet privatisering av jordbruksarealene. Inntil Armenias selvstendighet var nesten hele jordbruksarealet underlagt kollektivbruk og statsbruk; ved midten av 1990-årene var privatiseringsprosessen nærmest fullført.

Landets viktigste jordbruksområder ligger i Araksdalen og omkring Jerevan. Viktigste jordbruksprodukter er poteter og grønnsaker, korn og frukt. Ellers produseres også bomull, vindruer og tobakk. På høyslettene er det store beiteområder som gir et godt grunnlag for husdyrhold.

Armenia har forholdsvis lite skog, og skogbruket har ingen særlig økonomisk betydning.

Armenia har verdifulle mineralforekomster som ikke utnyttes i særlig grad. Det foregår noe utvinning av kobber, molybden, gull, sølv, jern og nefelin (til aluminiumsproduksjon). Også forekomster av salt, sink, kalsiumoksid og karbon.

Armenia har en høy andel fossil energi i sin energimiks. Leting etter egne petroleumsressurser har ikke ført til drivverdige funn, og landet er derfor avhengig av en betydelig import av oljeprodukter og naturgass, i hovedsak fra Russland og Turkmenistan.

Forbruket av primærenergi har etter 2000 økt med 1,9 prosent per år, og nådde 150 petajoule (PJ) i 2020. Fossil energi utgjorde da 75 prosent av det samlede energiforbruket. Per innbygger er forbruket 50 gigajoule (GJ), som er noe lavere enn gjennomsnittet for hele verden (80 GJ).

Industrien sysselsetter ca. 17 prosent av landets arbeidskraft (2013) og utgjør ca. 28 prosent av BNP (2017). Industrisektoren har vært i vekst siden 1995, men med en del tilbakeslag. De viktigste industriproduktene er maskiner, næringsmidler, tekstiler, metaller, elektrisk kraft og kjemiske produkter.

Armenia har handelsunderskudd med utlandet, men underskuddet har fra omkring 2000 blitt noe redusert på grunn av internasjonale investeringer, bistand og omstruktureringer i landets økonomiske struktur.

Viktigste eksportprodukter er gull og smykker, mineraler, næringsmidler og energi. Viktigste importvarer er energi- og oljeprodukter, næringsmidler og diamanter. Størstedelen av eksporten går til Russland, Sveits, Kina og Bulgaria, mens importen hovedsakelig kommer fra Russland, Kina, Georgia, Iran og Tyrkia (2019).

Vei- og jernbanenettet er best utbygd i vest. Det er jernbaneforbindelse til nabolandene Georgia og Iran. Innenfor landets grenser er det et jernbanenett på ca. 780 kilometer og ca. 7 700 kilometer veier (2019). Mesteparten av veinettet har fast dekke, men nær halvparten er likevel av svært lav standard. Viktigste internasjonale veiforbindelse er Kajaran Highway, som forbinder Armenia med Iran.

• Armenia
• Armenias befolkning
• Armenias geografi
• Armenias historie
• Armenias politiske system