primstav

Primstav

Anne-Lise Reinsfelt/Norsk folkemuseum. CC BY SA 2.0

Primstav er en evighetskalender av tre, eller unntaksvis et annet hardt materiale, der hakk og symboler betegner faste datoer som kan relateres til en moderne kalender. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller en strek, hver sjuende dag har en ekstra markering. Andre helligdager og merkedager skiller seg ut med spesielle symboler

Primstavens viktigste funksjon er å holde orden på tidsregningen innenfor året, når man vet når året begynner, og om det er skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april og vintersiden 14. oktober.

Primstaver har tradisjonelt baserte seg på den julianske kalender, og ble derfor ubrukbare da den gregorianske kalender ble innført i 1700. I noen tilfeller ble likevel primstaver brukt langt ut på 1800-tallet og da helst for å minne om start eller avslutning på visse arbeidsoppgaver innen landbruk og fiske. «Knut med ljåen» (10. juli) varslet om at det var tid for å starte slåtten. Avlingen skulle være i hus til mikkelsmesse (29. september).

Det ble også knyttet mange truer og skikker til merkedagene, ikke minst gjaldt det værspådommer. I Sør-Norge ble det sagt at så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge snø på marken etter gauksmesse (1. mai).

De fleste primstavene har form som en linjal eller et sverd. Et fåtall er runde, noen er ovale, noen er tavleformede, mens andre består av tynne skiver, festet sammen som en bok.

Nesten alle primstaver har en sommer- og vinterside som begynner henholdsvis 14. april og 14. oktober. Daghakk og symboler er skåret inn i treverket.

Nesten alle merkedager på primstavene viser til en helgenfest; i de fleste tilfeller er det vedkommende helgens dødsdag. Ofte er symbolet på staven helgenens attributt. Typiske eksempler er Olavs øks, Hallvards kvernstein, Laurentius’ rist og Peters nøkkel. Ulike varianter av kors er mye brukt. Et tre er det vanligste symbolet for jomfru Marias festdager og er også et vanlig symbol på andre merkedager. En primstav har omtrent 55 symboler for merkedager.

I nyere tid kunne symbolene gis en alternativ tolkning knyttet til arbeidslivet. For eksempel kunne Andreas’ fiskekrok varsle at et visst fiske skulle starte, og kniven ved Barsok at bukkene skulle kastreres. De vanligste symbolene ved 8. og 10. juli er ljå og rive. Da var tiden inne for slåtten. Redskaper som forteller om onnetider er likevel ikke så vanlige på norske primstaver som på de svenske runestavene.

Primstavmerkene nedenfor baserer seg på en detaljert gjennomgang av 319 primstaver. De nevnes etter hvor hyppig de forekommer.

Dato Merkedag Til minne om Primstavmerker
1. jan Nyårsdag Jesu omskjæring Kors, geometrisk figur, tre, krone, kirke
5. jan Trettendeaften Gamle julaften  
6. jan Trettendedagen Hellige tre konger Kors, tre, tre kroner
7. jan Eldbjørgdagen, avreisedagen Hertug Knud Lavard Kors, strek
11. jan Britemesse Sta. Brictiva Kors, hake, strek
12. jan Midtvinter    
13. jan Tjuendedagen Oktav Jesu åpenbaring, St. Knud Halvsol, kors, tre
17. jan Antonsmesse St. Antonius Kors, strek, gris
20. jan Brødremesse St. Fabian og Sebastian Kors, tre, to kors/dobbeltkors
21. jan Agnesmesse Sta. Agnes Strek, kors. Trekanter
22. jan Vincentsmesse St. Vincentius Kors
25. jan Pålsmesse Paulus’ omvendelse Lilje/spyd, kors, armbrøst
1. feb Brigidamesse Sta. Brigide Strek, kors
2. feb Kyndelsmesse Marias renselse Tre, krone, kors
3. feb Blåsmesse St. Blasius Bispestav, strek, skip
5. feb Ågotmesse Sta. Agathe Kors, strek, hake
6. feb Dortemesse Sta. Dorothea Kors
9. feb Apolloniemesse Sta. Appollonie Y-kors, øks
15. feb   Sigfrid Strek, kors, halvkors
16. feb Julianemesse Sta. Juliane Halvkors, hake
22. feb Peder stol, Petersmesse St. Peter Nøkkel, P, kors
24. feb Laupårsdagen (i skuddår), Mattismesse  Apostelen Mathias Trekant kors, kors, krone
12. mar Gregorsmesse Pave Gregorius (Kvist)kors, tre, fugl
16. mar Gudmundsmesse Gudmund Arason Kors
17. mar Gjertrudsmesse Sta. Gertrud Hake, kors, tre
21. mar Benediktsmesse Benedikt av Nursia Kors, tre, hake/hakke
25. mar Marimesse om våren Maria bebudelse Tre, krone, M. koneskaut
14. apr Sommerdag Første sommerdag Tre, tre+kors, blad
16. apr Magnusmesse Magnus jarl Hakke/hake, kors, strek
23. apr St. Jørgens dag St. Georgius Kors, strek, halvkors
25. apr Markusdagen, Store gangdagen Evangelisten Markus Tre, kors, halvtre
1. mai Gauksmesse Apostlene Filip og Jakob Dobbeltkors, gjøk, kors
3. mai Korsmesse om våren Sta. Helena, gjen-finningen av korset Kors, dobbeltkors, K
15. mai Hallvardsok St. Hallvard Kvernstein, kors, H
18. mai Eriksmesse St. Erik Kors, Y-kors, E
22. mai Bjørnevåk St. Bernardinus Bjørnelabb, sol, bjørn
25. mai Urbansmesse Pave Urban Y, V
26. mai Augustinsmesse, vossakyrmesso Erkebisp Augustin         Kandelaber, kirke, kors
28. mai Germanusmesse Biskop Germanus Kors, krone
3. jun Erasmusdagen. Skoklefallsdagen Biskop Erasmus R
9. jun Kolumbamesse. Kolbjørn med laksen St. Columba Fisk, kors, fisk og kors
11. jun Barnabasmesse Apostelen Barnabas Kors, kors og fisk
12. jun Basilidismesse   Kors, halvkors
17. jun Botolvsmesse St. Bottolf Abbedstav, kors, B
22. jun Albansmesse. Ti tusen riddere St. Albanus, De 10000 martyrer Kors
24. jun St. Hans, Jonsok Døperen Johannes Timeglass, kors, sol
29. jun Persok, Petersmesse Apostlene Peter og Paulus Nøkkel. P, kors
2. jul Syftesok, Marias besøk hos Elisabeth St. Svithun, jomfru Maria Bispestav, tre, kors, krone
8. jul Seljumannamesse Seljemennene, Sta. Sunniva Ljå, rive, tre, krone, kors
10. jul Knutsmesse, Knut med ljåen Kong Knud Rive, kors, ljå
14. jul Midtsommer   Tre, halvtre, vinde
15. jul Apostlenes splittelse Apostlene Kors, kvist
20. jul Marit vassause Sta. Margarete Kors, lilje/spyd, sol
22. jul Magdalimesse, Mari stol Maria Magdalena Tre, kors, krone
25. jul Jakob Våthatt Apostelen Jakob d.e. Sol, blad, kors
26. jul Annamesse Anna, Marias mor Tre, kors
27. jul Sju sovere, sjusoverdagen Innmurte kristne  
29. jul Olsok Hellig Olav Øks, kors, sol
1. aug Per vinkel, Peders fengsel Peters fengsling Kors, P, nøkkel/strek
3. aug Vesle Olsok, Olsok siare Olavs translasjon Øks, kors
10. aug Larsok St. Laurentius Rist, kors
15. aug Marimesse om høsten Marias himmelfart Tre, krone, kors
16. aug Rugdagen St. Rochus  
21. aug Rangvaldsmesse Ragnvald jarl Kors
24. aug Barsok, Bertil brytestrå Apostelen Bartolomeus Kniv, B, armbrøst
29. aug Johannes halshogg Døperen Johannes´ henrettelse Kors, krone, kniv
30. aug   Felix og Adauctus Hake, tre
1. sep Kvernknarren, Ædismesse St. Egidius (Gilles) Kvernstein(er), kors, , sol, 6-armet kors
8. sep Marimesse siare Marias fødselsdag Tre, krone, M, koneskaut
12. sep Fingergullmesse Kristi blod til Nidaros  
14. sep Korsmesse om høsten Reisingen av korset Kors, dobbeltkors
21. sep Mattismesse om høsten Evangelisten Matteus Øks, kors, firkant(er)
29. sep Mikkelsmesse Erkeengelen Mikael Vingekors, skålvekt, tre
4. okt Fransmesse Franciscus  av Assisi Kors, strek, hake
7. okt Britemesse Birgitta av Vadstena Kors, tre, pil
9. okt Dinesmesse Kirkemessedag St. Dionysus Strek, kors
14. okt Vinterdag St. Calixtus Vott, tre
18. okt Lukasmesse Evangelisten Lukas Kors
21. okt Jomfrudagen  Ursula og 11000 jomfruer Tre, kors, krone
28. okt Simonsmesse, Toapostel-messe, Bustedagen Apostlene Simon og Judas Taddeus Trekant, kors, dobbeltkors
1. nov Helgemesse, Allehelgensdag Alle helgener Kirke (solkors, krone
2. nov Allesjelersdag Minnefest for avdøde Kors, tre, strek
11. nov Mortensmesse Martin av Tours Bispestav, gris, gås, sol
20. nov Edmundsmesse Kong Edmund  
21. nov Jomfru Maria Fremstillingen i tempelet Krone, kors, tre
23. nov Klemetsmesse Biskop Clemens Anker, kors, K
25. nov Karimesse Sta. Katarina av Alexandria Kors, lilje/spyd, tre
30. nov Andreasmesse Apostelen Andreas Fiskekrok
4. des Barbromesse Sta. Barbara Kors, tre, B
6. des Nilsmesse St. Nikolaus Bispestav, kors, krone
8. des Marimesse Maria unnfangelse Tre, kors, krone
9. des Annamesse Anna, Marias mor Kors, tre, hake
13. des Lussimesse Sta. Lucia Ukjent symbol, kors, tre, halvtre
21. des Tomasmesse Apostelen Tomas Kors, sol, halvsol
23. des Tollesmesse, Sjursmesse Thorlak, Sigurd Kors, S
25. des Juledag Jesu  fødsel Drikkehorn, kors, krybbe, krone
26. des Staffansdagen St. Stephanus Kors, halvtre
28. des Barnedagen De uskyldige barn Kors, tre, horn
29. des Tomasmesse Thomas Becket  

Primstaven har sitt opphav i den julianske kirkekalenderen og den norske kristenretten. De helgenfestene som var høyest rangert i Nidarosprovinsens liturgi, er gjengangere på primstavene, i likhet med helligdagene som nevnes i de norske landskapslovene. De viktigste norske helgenene (Olav, Hallvard og Sunniva) er med, men det er ellers få spor av lokal helgenkult. Som kirkekalenderen, var primstaven opprinnelig et hjelpemiddel til å holde orden på messedagene, benevnelsen messedagsstav forekommer da også.

Benevnelsen primstav kommer etter alt å dømme av det latinske uttrykket primatio lunæ, det vil si månens nytenning. Prím var en eldre norsk benevnelse for nymåne. Det kan indikere at også norske trekalendere har blitt brukt til å bestemme tidspunktet for påsken og andre bevegelige helligdager. Kirkekalendere på pergament hadde en kolonne for løpenumrene (kalt gyllentallene) i den 19-årige månesyklusen (se Metons syklus). Astronomene hadde allerede før vår tidsregning funnet ut at månefasene falt på samme dato med 19 års mellomrom.

Den eldste bevarte norske primstaven er datert 1457, men det er den eneste fra det århundret. Noen få har årstall fra 1500-tallet, mens antall staver med årstall stiger utover 1600-tallet for så å avta etter 1700.

En gruppe svært smale staver fra Midt-Norge kan ha sine røtter langt tilbake i tid. De har dagstreker på tvers av flaten som avbrytes av stiliserte figurer ved merkedagene. Denne typen har blitt avløst av den brede billedstaven som ga bedre plass til symbolene.

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
  • Audun Dybdahl: St.Mary-symbols on Norwegian Calendar Boards. I Arv 2007.
  • Audun Dybdahl: En samisk skivekalender i Vitenskapsmuseet. Spor nr. 2, 2010.
  • Audun Dybdahl: A Group of Calendar Sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. I Arv 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.