Primstav, syklisk «evighetskalender» av tre der hver dag i året er skåret inn som en strek eller et hakk. Hver sjuende dag er ofte ekstra uthevet. Helligdager og spesielle merkedager er markert med egne symboler. Etter at vår nåværende kalender, den gregorianske, ble innført i 1700, var primstaven bare i bruk i enkelte avsidesliggende distrikter til midt på 1800-tallet.

Navnet primstav kommer av lat. primatio lunae, 'første tilsynekomst av nymånen'; nymånen var basis for tidsregning, og det er trolig en avledning av prímstafr, gyllentall, som stod for årsnumre i den 19-årige månesyklusen (se Metons syklus). Det er imidlertid svært få av de gjenværende norske primstaver som har gyllentall.

En primstav er ofte formet som en fjel med håndtak eller som et sverd, med en lengde på opptil 80–90 cm og en bredde på 5–6 cm. Den kan også være formet som en vandringsstav, en avlang ring eller en rund skive med hull i midten. Som regel har den en sommerside, som begynner med 14. april, og en vinterside, som begynner med 14. oktober. Denne todelingen av året i sommer og vinter avspeiler årssyklusen i det gamle bondesamfunnet på våre nordlige breddegrader. Naturhushold gjorde det naturlig å regne med én tidsperiode for produksjon og én til forbruk. Overgangene mellom disse to periodene ble fra førkristen tid feiret med store ofringer.

Primstaven har sitt utspring i katolsk kirkekalender, basert på juliansk kalender, og har i ulike former vært i bruk over store deler av Europa. Opprinnelig representerte de forskjellige symbolene en rekke helgener og deres spesielle messedager. De respektive datoer var markert med en figur eller et tegn for et av helgenens attributter. Av den grunn er primstaven også blitt kalt messedagsstav. Regionale særtrekk i bruk av symboler kan spores tilbake til lokale variasjoner av helgendyrkingen.

Ved reformasjonen ble helgenlegendene etter hvert glemt i Norge, og de religiøse symbolene ble tillagt nye meninger. En hanske eller vott, som ofte er et kjennetegn for den første vinterdagen, representerer f.eks. etter kirketradisjonen pave Calixtus, som skal ha lidd martyrdøden i år 222. Årsaken er at hanske, lue og stav hører med til det geistlige antrekk, og stiliserte uttrykk for disse tingene ble derfor hyppig brukt som kjennetegn for geistlige helgener.

I folkelig tradisjon ble votten derimot koblet til årstiden: Nå måtte man forberede seg på vinter og kulde! Flere symboler ble tolket eller omformet slik at de kom i overensstemmelse med det lokale arbeidsliv. Fiskekroken som tegn for Andreas' dag ble f.eks. forstått slik at det nå var tid for julefiske; kniven på Bartolomeus' dag ble et varsel om tid for bukkeslakt. Nye folkelige symboler kom også til, som hakke, rive og ljå som tegn på vår- og sommerarbeid. Merkedagene virket som en praktisk påminnelse om tidspunkt for gjøremål som involverte flere, og primstaven fungerte på den måten som en «bondekalender».

Til minne om Primstavmerker
1. jan. Nyårsdag Timeglass, hjul, 3-dobbelt kors
5. jan. Trettendeaften Gamle julaften
6. jan. Trettendedagen Hellige tre konger Tre kroner, tre menn, tre kors
7. jan. Eldbjørgdagen Hertug Knud Lavard Klokke, svøpe, lite kors
avfaredagen
11. jan Brettemesse Sta. Brictiva Hest, øks, kors, flagg
12. jan Midtvinter
13. jan Tjuendedagen Kong Knud 2 Omvendt drikkehorn, klokke
17. jan Antonsmesse St. Antonius Klokke, svin
20. jan Brødremesse Fabian og Sebastian Pil, øks
Stamnbrødremesse
25. jan Pålsmesse Paulus' omvendelse Sverd, kors, spyd, bue
2. feb. Kyndelsmesse Jesu fremstilling i tempelet Lysestake, kronet hode
Marias renselse
3. feb. Blåsmesse St. Blasius Skip under seil, bispestav
22. feb Per varmstein St. Peter Stein, nøkkel
Peter Stol
Petersmesse om våren
24. feb Laupårsdagen (i skuddår) Gren med knopper
24. feb Mattismesse om våren Apostelen Mattias
(25. feb.) Mattiasmesse (i skuddår)
9. mar. Førti riddere 40 romerske soldater Riddere, halv sol
12. mar Gregorsmesse Pave Gregorius Hjulrokk, halvkors, fugl
16. mar Gudmundsmesse Gudmund Arason
17. mar Gjertrudsmesse Sta. Gjertrud Rokk, bok, kapell
21. mar Bendiksmesse Benedikt fra Nursia Ildkule, krusifiks, halvkors, hakke
25. mar Marimesse om våren
Vårfrumesse Maria bebudelse Kronet hode, lysestake
14. apr Sommerdag Tre med løv
23. apr St. Jørgens dag St. Georg Kors, gjøk, hest
St. Georgs dag
25. apr Markusdagen Evangelisten Markus Fjær
Store gangdagen
1. mai Gauksmesse Apostlene Filip og Jakob Dobbeltkors, fugl
Valborgdagen
3. mai Korsmesse Keiserinne Helena Seiersfane, kors, saks
Krossmesse
15. mai Hallvardsok St. Hallvard Møllestein med kors, såkorn
22. mai Bjørnevok St. Bernhard Bjørn, kors, bispelue
25. mai Urbanus Pave Urban 1 Møkkagreip, kors, bispelue
sådagen
3. jun Skoklefalldagen Bor
9. jun Kolumbamesse St. Columba Laks
Kolbjørn med laksen
17. jun Botolvsmesse St. Botolv Sau, strå, abbedstav
22. jun Ti tusen riddere De 10 000 martyrer Halvkors, timeglass
24. jun Jonsok Døperen Johannes Kors, solhjul, tre med krone
St. Hans
29. jun Persok Apostlene Nøkkel, rive, øks, sverd
Petersmesse Peter og Paulus
2. jul Syftesok St. Svithun Bispestav, ljå, tre aks
8. jul Seljumannamesse St. Sunniva Krone, hule, klippe
10. jul Knut med ljåen Kong Knud 2 Ljå, spyd, kors
Knutsok
11. jul Kjell fut Kjeld, prost i Viborg
14. jul Midtsommer Strek tvers over primstaven
20. jul Marit vassause Margrete av Antiochia Hjul, øse, kors
22. jul Mari stol Maria Magdalena Krone med kors, stol
Magdalimesse
25. jul Jakob Våthatt Apostelen Jakob d.e. Sverd, hatt
26. jul Anna Sta. Anna
27. jul Sju sovere De sju hellige sovere
sjusoverdagen
29. jul Olsok St. Olavs dødsdag Stridsøks
10. aug Larsok St. Laurentius Rist
15. aug Marimesse om høsten Marias Himmelfart Mariakrone
Vår frue dyre
16. aug Rugdagen St. Rochus
24. aug Barsok Apostelen Bartolomeus Kniv, kniv med kors
Bertil brytestrå
29. aug Johannes Halshogg Døperen Johannes' henrettelse Sverd, hodeløs kropp
1. sep Kvernknarren Egidius (St. Gilles) Kvern, to kvernsteiner, kors
Egidiusmesse
8. sep Marimesse siare Maria fødsel Sauesaks, kroneblomst
morsmesse
12. sep Fingergullmesse Kristi blod til Nidaros
14. sep Korsmesse Gjenerobringen av korset Kors
krossmess
21. sep Matteusmesse Matteus Fisk, øks, bukk
Mattismesse om høsten
29. sep Mikkelsmesse Erkeengelen Mikael Vekt, lur
4. okt. Franciscusmesse Frans av Assisi Tårn, kors, fisk, bok
7. okt. Britemesse Birgitta fra Vadstena Bok, hus, to lyngkvister
Kåldagen
9. okt. Dinesmesse St. Dionysius
14. okt Vinternatt Pave Calixtus 1 Vott, stav med ispigg
21. okt Jomfrudagen 11 000 jomfruer Krone, ring, skip, kvinne
28. okt Simonsmesse Apostlene Simon og Judas Taddeus Korntresk, spyd, kors
Bustedagen
1. nov. Helgemesse Alle helgener Flere kors, skip
2. nov. Allesjelersdag Flere menneskefigurer
11. nov Mortensmesse Martin av Tours Gris, gås, kors
13. nov Bricciusdag Biskop Briccius Bispestav
23. nov Klemetsmesse Biskop Clemens 1 Anker, kirke
25. nov Karimesse Sta. Katarina fra Alexandria Hjul, sverd, rokk
30. nov Andreasmesse Apostelen Andreas Andreaskors, nøkkel, revesaks
4. des Barbromesse Sta. Barbara Tårn, lenker, kors, sol
6. des Nilsmesse St. Nikolaus Bispelue, krum stav, kors, hjul
9. des Anna Sta. Anna Kanne, kvinne, kors
13. des Lucienatt Sta. Lucia Fakkel, bål, lys, kors
21. des Tomasmesse Apostelen Tomas Oppstrakt hånd, kors, tønne
23. des Torlaksmesse Biskop Torlak Halvt kors, skrapestang
Sjursmesse
25. des Juledag Jesu fødsel Sol, kors, hjul, stjerne
26. des Staffansdagen Stefanus
28. des Barnedagen De uskyldige barn i Betlehem Sverd, drikkehorn, halvkors
Barnamesse

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.