To jenter på cirka 7 og cirka 9 år med blomstrete kjoler og blomsterkranser i håret står utendørs i grønt gress. Det er sommertid og sol.
Det er mange skikker med blomster knyttet til midtsommer. To jenter med blomsterkrans i håret (Kaupanger i Vestland).
Midtsommer i 2007
Av /NTB/Samfoto.

Midtsommer er tiden rundt sommersolverv og sankthans.

Faktaboks

Også kjent som

midsommer

Tidligere ble 14. juli regnet som midtsommer. Inndelinga av året var i Norge noe forskjøvet i forhold til inndelinga av året ut ifra solåret, der sommersolverv er midt i sommerhalvåret. I Norge ble sommerhalvåret regnet fra 14. april til 13. oktober, og 14. juli var midtsommer. Dagen er ofte merket på primstaven med en strek tvers over flaten. Etter hvert ble betegnelsen midtsommer knyttet til sommersolverv også i Norge.

Sommersolverv inntreffer mellom 20. og 22. juni, og faller nær den kirkelige minnedagen for døperen Johannes 24. juni. Markeringene av denne dagen, sankthans (jonsok), er i navnet knyttet til døperen Johannes, men feiringa i Norge er likevel preget av å være ei markering av midtsommer.

Midtsommer brukes også om hele perioden fra sankthans til midten av juli.

Markeringer og skikker

For å markere sankthans ble huset pyntet både innvendig og utvendig med blomster og bjørk. Også kirkene kunne bli pyntet på samme måte. Videre var det en skikk at kona på gården på sankthans skulle «vekke opp åkrene». Da gikk hun rundt i alle åkrene, og ved hver av dem tok hun et par strå og noen blomster, som hun så bandt sammen i en krans.

Sankthansnatta skulle man også samle blomster og planter til medisinsk bruk. For å styrke den magiske medisinske virkningen skulle man gjøre dette naken. At planter til medisinsk bruk ble samla denne natta kan også ha et rasjonelt element da mange planter er fullmodne rundt midtsommer og derfor kan være mest virksomme. Videre kunne man ifølge tradisjonen legge sju blomster under hodeputa for å drømme om den man skulle bli gift med.

Skikken med å søke til og drikke vannet fra hellige kilder sankthans eller midtsommer for helbredelse forekommer i flere av de nordiske landene som Danmark, Sverige og Norge. Dette henger sammen med forestillinga om at vannet i de hellige kildene var spesielt kraftfullt ved sommersolverv og solsnu. I Norge har det dessuten vært praktisert å valfarte til love- eller votivkirker sankthans eller midtsommer for å søke helbredelse fra sykdom. Blant de mest kjente oppsøkte kirkene er Røldal stavkirke med sitt undergjørende krusifiks, Nesland stavkirke og Heggland kirke i Fyresdal.

Ifølge folketroen var heksene på sankthansaften ute på ferd til heksesabbat med djevelen, som foregikk for eksempel på Bloksberg.

Bålbrenning

Bålbrenning på sankthans (midtsommer)
Bålbrenning med tilhørende sosialt samvær har vært et sentralt element i markeringa av midtsommer i hele Nord-Europa.
Bålbrenning på sankthans (midtsommer)
Av /Samfoto/NTB.

Å brenne bål med tilhørende sosialt samvær har vært et sentralt element i markeringa i Nord-Europa. I tillegg til at båla markerte sommersolverv, skulle de også fungere som vern mot onde makter. Sommersolverv var en overgangsfase i naturen, og med slike overganger fulgte forestillinger om at maktene nå var ute og for. Ild er i tradisjonen tillagt en ondtavvergende virkning og ble derfor benyttet som beskyttelse. Skikken er nå noe i tilbakegang.

Svensk midtsommer

Midtsommer i Sverige

I Sverige er feiringen av midtsommer, rundt sommersolverv, en av årets viktigste feiringer.

Midtsommer i Sverige
Av .

Midtsommermarkeringa står sterkt i Sverige, og den svenske feiringa har noen særtrekk. Datoen for markeringa i Sverige ble gjennom en kalenderreform som trådte i kraft i 1953, ikke lenger knyttet til selve sankthans, men lagt til den nærmeste lørdagen. Det innebærer at markeringa av midtsommer i Sverige varierer i tidsrommet 20.–26. juni. Sentralt i den svenske midtsommerfeiringa er maistanga («majstång» eller «midtsommarstång»). Maja betyr å pryde, og majstång er ei grønprydet flere meter høy oppreist stang. Trolig kom praksisen med maistanga til Sverige fra Tyskland på 1400-tallet eller første halvdel av 1500-tallet. Bruk av maistang er også kjent fra både Norge og Danmark, men praksisen fikk der ikke noe skikkelig gjennombrudd.

Andre tradisjoner

Den 14. juli, det vil si midtsommer etter den eldre inndelinga av året, venta man at havren skulle skyte. I Valdres regna de at hamnehagene nå var på sitt beste.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg