Primstav er en evigvarende kalender av tre som var i vanlig bruk i Norge. Hakk og symboler i primstaven betegner faste datoer som kan relateres til en moderne kalender. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller en strek, og hver sjuende dag har en ekstra markering. Helligdager og merkedager skiller seg ut med spesielle symboler.
Primstavens viktigste funksjon var å holde orden på tidsregningen innenfor året, når man vet når året begynner, og om det er skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april og vintersiden 14. oktober.
Om primstaven
primstav
juliansk kalender
Merkedager
nyttårsdag
trettendeaften
Trettendeaften eller trettendedagsaften, 5 januar, var navngitt etter den viktige trettende dag jul (hellig...
trettendedagen
eldbjørgdagen
midtvinter
tjuendedagen
antonsmesse
brødremesse
pålsmesse
kyndelsmesse
blåsmesse
mattismesse
gregorsmesse
gudmundsmesse
gjertrudsmesse
marimesse om våren
sommerdag
markusdagen og store gangdagen
gauksmesse
korsmessene
hallvardsok
skoklefallsdagen
kolumbamesse
botolvsmesse
ti tusen riddere
Ti tusen riddere er et navn som brukes om merkedagen 22. juni. I kirkekalenderen ble den kalt ti tusen mart...
sankthans
persok
syftesok
seljumannamesse
Knut med ljåen
Marit vassause
Mari stol
Jakob våthatt
Anna – merkedag
Sju sovere
olsok
larsok
rugdagen
barsok
Johannes Halshogg
egidiusmesse
fingergullsmesse
marimesse om høsten
matteusmesse
mikkelsmesse
britemesse
dinesmesse
jomfrudagen
simonsmesse
allehelgensdag
allesjelersdag
mortensmesse
klemetsmesse
karimesse
andreasmesse
barbromesse
nilsmesse
luciadagen
tomasmesse
lille julaften
første juledag
staffansdagen
barnedagen
vinternatt
Vinternatt eller vinterdag, som i Norge var datofestet til 14. oktober, innledet vinterhalvåret. I den kirkelige kalenderen er dagen viet minnet om pave Calixtus 1. Han skal ha dødd på denne dagen ...